Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TALE VED BEKRANSNINGEN AV JOHAN HERMAN
WESSELS BYSTE 6. OKTOBER 1942
Der er vel neppe noe folk som er så fullt av særpregede og eiendommelige
personligheter som det norske. Vi er et folk av individer. En av disse
særpregede personligheter var Johan Herman Wessel. «Han syntes født til
Bagateller. Og noget stort han blev ei heller,» skrev han beskjedent om seg selv.
Men han gav disse «bagateller» en form som ingen har kunnet etterlikne
hverken før eller siden. Ja, han er en av Norges mest originale diktere. Hans
kunst har det til felles med all kunst av blivende verd at han har diktet noe
av seg selv og sitt eget særpreg inn i den.
Wessel imponerer ikke ved størrelsen av sin produksjon, men så meget
mer ved den fine satiriske form og sitt lune og vidd. Hans form er fullkommen
i sin art.
Han inspirerte en av våre største tegnere, Kittelsen, til sine uforliknelige
illustrasjoner. Selv om hans form tilhører samtiden, så har hans diktning, i
motsetning til det meste av hans samtids, levd videre, og er i dag, også når
det gjelder innholdet, ofte like aktuell som den gang. Som når han parodierer
den svulstige patriotisme, som ikke har noen sammenheng med virkeligheten,
og ikke følges av handling.
Jeg hos kiekke Nordmand priser,
At han stedse ivrig viser,
Han sit Fødeland har kiaer!
Men, jeg troer, han giorde ilde,«
Om han vilde sig indbilde,
At der fødes Mennesker
Kun i Engelland og der.
Evig aktuell, og kanskje ikke minst i dag, er hans moral til «De to
Agerhøns»:
Til Trøst for dem, som ynke disse tvende,
Jeg beder, de erindre maae,
At falske Rygter kan fra Huus til andet gaae,
End sige
Til os fra fremmed Rige.
Wessel er bitende i sin kritikk, men samtidig avvæpnende ved sin
elskverdige og elegante form. Og hans kritikk er aldri nedrivende. Den er alltid
positiv og byggende, slik som den gode kritikk alltid bør være. Om kritikken
sier han selv:
141
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
