Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Dypere kan vel ikke en avis synke enn at den framstiller et
bombeover-fall på fredelige nordmenn, kvinner og barn, som en «tragikomisk handelse».
Hva angår «scenerne i universitetet» så var det, og er det framleis full
anledning for svenske aviser til å få autentiske opplysninger om hva som foregikk
fra en av de mange representanter for pressen som overvar møtet.
Som alle disse representanter vil kunne bekrefte, kom de britiske
bombefly praktisk talt rett over Universitetets gamle festsal mens finansminister Prytz
avla sin rapport for Førertinget. Maskingeværene knitret og man hørte lyden av
splintret glass. Minister Prytz stanset på grunn av larmen fra de britiske fly
og skytningen, men forlot ikke sin plass. Noen av representantene reiste seg,
men ikke en eneste hastig eller nervøs bevegelse var å se i den store forsamling
selv i dette øyeblikk. NS Fører meddelte smilende og rolig fra sin plass at
møtet kunde fortsette. De som hadde reist seg, hadde inntatt plassene, og
minister Prytz fortsatte sin redegjørelse endog mens man hørte larmen fra de
britiske fly, idet de kastet sin dødbringende last bare et ganske kort stykke
unna, som det seinere viste seg over beboelseshus nedenfor Drammensvegen.
Ingen hadde et øyeblikk forlatt salen.
En av representantene uttalte kort etter: «Aldri har jeg vært stoltere
av min Fører og NS, men det skulde interessert meg å ha sett parlamentarikere
i en slik situasjon.»
Etter minister Prytz’ redegjørelse leste minister Blehr sin beretning, og
det ble tatt en pause på 5 minutter før Føreren holdt sin store tale. Midt
under Førerens tale var det igjen flyalarm, men talen fortsattes uten noe
som helst avbrekk, og hele møtet ble avviklet helt etter programmet.
De store folkemasser som hadde samlet seg på Universitetsplassen
utenfor for å se defileringen som seinere skulde finne sted, søkte selvsagt til
be-skyttelsesrommene. Historien om «scenerna i universitetet där Quisling med
livvakt genast skall ha rusat ned i källarna» er det reneste oppspinn.
Men det virkelig tragiske er den ting at vårt nabolands presse med synlig
glede kolporterer den slags. Hva vilde svenskene sagt om den norske presse
under tilsvarende forhold hadde opptrådt på den måten?
Om den norske presse hadde søkt å latterliggjøre svenske forsøk på å
hjelpe sitt land og folk i en tung og vanskelig situasjon?
Om den norske presse hadde sett sin største glede i å skandalisere de
svenske menn som prøvde å redde Sverige ut av vanskelighetene?
Om den norske presse hadde fråtset i sensasjonsstoff omkring en
vanskelig svensk ernæringssituasjon?
Om den norske presse i svenske sivilpersoners død og ulykke ved feigt
bombeangrep i første rekke bare hadde sett en sensasjon for å pirre lesernes
nysgjerrighet, og øke avisens salg?
Det norske folk ønsker ikke noe vondt over sitt nabofolk i aust, og vi
144
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
