- Project Runeberg -  Norges sjøforsvar 1814-1914 /
217

(1914) [MARC] Author: Christian Sparre
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

SJ ØUTSKRIVN INGEN

217

hvilket krav bemandingen av krigsflaaten stiller til avgivelse av
mandskap fra handelsflaaten. Med den nuværende vernepligts*
ordning, da der aarlig utskrives et visst antal mandskaper til tje*
neste i marinen, vil det være en fordel for skibsfarten at dette
antal ligger saa nær som mulig op til den styrke der trænges ved
utrustning av hele krigsflaaten; ti jo større fredsstyrken er, desto
færre folk vil handelsflaaten ha at avgi ved en mobilisering, og
desto færre handelsskibe vil i saa tilfælde bli sat ut av fart fordi
de ved mobiliseringsindkaldelsen berøves sin besætning. Det er
altsaa i skibsfartens interesse at den til vernepligtstjeneste aarlig
utskrevne kontingent av sjøfarende i størst mulig utstrækning op*
øves i marinen. I denne henseende falder saaledes sjøforsvarets
og skibsfartens interesser sammen.

Av interesse for en rigtig bedømmelse av sjøutskrivningen er
tillike spørsmaalet om dennes avpasning efter de eiendommelig*
heter sjøforsvaret frembyr sammenholdt med forsvaret tillands. I
saa henseende har vi hat det held at kunne ta i arv fra foreningen
med Danmark en ordning der var tilblit under fornøden hensyn*
tagen til disse eiendommeligheter og prøvd i hæderfulde sjøkrige.
Paa dette gode grundlag er der bygget videre, ikke altid med like
fuld forstaaelse, men som regel dog i den rigtige retning. Til den
nævnte ordning hørte et for sjøforsvaret særskilt utskrivningsvæsen.
Som foran kortelig omtalt, blev der imidlertid fra skibsfartshold
for en del aar tilbake stillet krav om utskillelse av mønstrings*
forretningene fra marinens utskrivningsvæsen, ikke fordi man hadde
noget imot at indrulleringen besørget disse forretninger, men for
at faa nedsat de avgifter der maatte erlægges til indrulleringen for
utførelsen av mønstringen. Dette krav blev imøtekommet paa den
noget eiendommelige maate at man overførte mønstringsforret*
ningene til et nyoprettet civilt «væsen», til hvem mønstrings*
avgiftene, som rigtignok blev nedsat, skulde erlægges, samtidig
som man overførte sjøutskrivningen til hærens utskrivningsvæsen
og ophævet indrulleringen, der var oprettet av hensyn til sjø*
forsvaret, og som marinen ønsket at faa , beholde. Hadde man
latt indrulleringen forbli i live og fremdeles besørge mønstringen,
men nedsat avgiftene for denne, vilde man vistnok ha kunnet
imøtekomme skibsfartens krav uten derfor at berøve sjøforsvaret
en institution som med aarhundreders tradition forbandt det leve*
dygtige organs tilpasningsevne. — Til den nævnte ordning hørte
ogsaa en særskilt lov, der indeholdt alle de for sjøutskrivningen

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:34:01 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgesjo/0247.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free