- Project Runeberg -  Norges sjøforsvar 1814-1914 /
222

(1914) [MARC] Author: Christian Sparre
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

222

NORGES SJØFORSVAR 1814-1914.

Naar man først hadde tat det store skridt at sende et
skib saa langt avsted, gjorde man det straks grundig, idet dette
vort første Middelhavstogt er det længste togt i vor flaates
historie. Det varte i 1472 maaned og omfattet dog kun det
vestlige Middelhav samt Marokkos vestkyst. Men det var usikre
forhold tilsjøs dengang, og briggens lange ophold der hadde
til hensigt at beskytte vore handelsskibe mot røverstatene paa
Afrikakysten.

Med passende mellemrum gjorde man nu regning paa et lang*
togt, og i 1824 var opsat et nyt Middelhavstogt. Besætningen
var beordret og skibet utrustet, da togtet i sidste øieblik blev
indstillet. Kadettogtet fortsatte som det eneste øvelsestogt endnu
nogen aar.

Endelig i 1828 har vi igjen Middelhavstogt og dennegang med
2 brigger, der sammen med 3 svenske skibe dannet en eskadre
under svensk kommando til vern om fælles interesser dernede.
Det gjaldt at beskytte handelsskibene mot Barbareskstatene i til*
fælde av fredsbrud og mot sjørøvere i sin almindelighet. Togtet
varte i ca. 9 maaneder og utstraktes til hele Middelhavet. Dette
foretagende bringer tankerne tilbake til den væbnede nøitralitets
dage. Der maatte ekstraordinære forhold til for at utvide øvelses*
skibenes antal.

At der maatte pustes ut med Middelhavstogter efter en saadan
kraftanstrengelse, var hvad der kunde Ventes, og kadetskibet fort*
satte fremdeles sine enslige togter.

I 1831 blir man atter vidne til en større utrustning, denne
gang av mindre fartøier til kystvern. Det var en truende kolera*
epidemi som nu tvang flaaten ut. Alle skonnertene maatte avsted
paa bevogtning langs hele kysten. Denne utrustning flk natur*
ligvis liten værdi som øvelse, sammenlignet med et almindelig togt.
Men det er bra at mindes under hvilke forskjellige omstændig*
heter det har vist sig nødvendig at gripe til marinen.

Desværre stikker de budgetmæssige hensyn atter kloen frem.
Marinen maatte ikke alene danne sikkerhetsvern mot koleraen, den
skulde ogsaa tildels betale denne foranstaltning. Kadettoget, som
hittil hadde varet i mindst 3 maaneder, blev i 1832 og 1833 ind*
skrænket til det halve. Det er unegtelig haardt at de vordende
sjøofficerers utdannelse — snau nok paa forhaand — indskrænkes
av saadanne grunde.

Fra slutningen av 1830*aarene blev forholdene lysere. En ny

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:34:01 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgesjo/0252.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free