- Project Runeberg -  Norges Land og Folk, statistisk og topografisk beskrevet / XII. Søndre Bergenhus Amt. Første del (1921) /
306

(1885-1921) Author: Amund Helland, Anders Nicolai Kiær, Johan Ludvig Nils Henrik Vibe, Boye Strøm
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

306

SØNDRE BERGENHL’S AMT.

i 1910—11 30—40 lag med skrabe og stikkert samt 5 dykkerlag.
Kvaliteten var god. Særlig gjorde dykkerlagene god fangst paa
pladse, hvor andre redskaber ikke kunde bruges. Udbyttet for
Herløfjorden var ca. 5 000 kvarttønder eller dunke.

Ved Askøens sydende og rundt Byfjorden er drevet af 10—
12 baadlag (skrabe og stikkert og en tid af et- dykkerlag. Fangsten
var ca. 500 kvarttønder. "

Senere blev fisket ringere paa gruud af sterk drift.

I Lungegaardsvandet er fisket med dykker, men skjællene
var smaa.

I Hardanger blev i 1906 fisket paa strækningen Aalvik—
Hjeltnes—Djønne.

I Hardangerfjorden blev i 1913 drevet af 70 baadlag i
Eids-fjord—-Sørfjorden og udover til Herand. I Eidsfjorden anvendtes
plog, skrabe, stikkert og spadeglip. Samlet udbytte var ca. 3 500
dunke.

Ferskvandsfiske. 1 vasdragene i Søndre Bergenhus amt er
det kun faa fiskearter, som er hjemmehørende, nemlig laks, ørret,
røyr og aal samt en stikling (gasterosteus aculeatus).

Dette er fiske, som har evne til at vandre baade gjennem
salt og ferskt vand, og de er alle kommet op i vasdragene fra
havet.

Andre ferskvandsfiske, der ikke kan vandre gjennem salt
vand, har ikke fundet vei hverken over fjeldet eller gjennem
havet, og de forekommer ikke i amtet.

At laks, ørret og aal lever baade i salt og ferskt vand, er
bekjendt nok. I det nordlige Norge og Finmarken gaar røyren
stadig ud i havet, saa denne fisk har evne til at leve i salt
vand. Ogsaa i Søndre Bergenhus amt fiskes af og til røyr i
salt vand.

Paa Østlandet er der i vasdragene ei alene laks, ørret, røyr
og aal, men ogsaa en hel række andre fiske, ialt 29 arter, hvoraf
de allerfleste er aldeles ukjendte paa Vestlandet.

De allerfleste arter af disse østlandske ferskvandsfiske
forekommer i vasdrag, hvis kilder ligger nær den svenske grændse,
eller i vasdrag, som har eller kan tænkes at have havt
forbindelse med svenske elve. Alle de nævnte ferskvandsfiske
forekommer ogsaa i Sverige, og de fleste af de østlandske fiske har
i Sverige en større udbredelse end hos os.

Disse üske paa Østlandet er indvandret fra Sverige, og til
Sverige er de vistnok kommet fra Rusland, kanske over de dele
af Østersjøen, hvor vandet til sine tider er saa ferskt, at det er
drikkeligt.

Den gjedde, som forekommer i Bergen og i flere andre

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:43:03 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgeslof/12-1/0326.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free