- Project Runeberg -  Norges Land og Folk, statistisk og topografisk beskrevet / XII. Søndre Bergenhus Amt. Første del (1921) /
484

(1885-1921) Author: Amund Helland, Anders Nicolai Kiær, Johan Ludvig Nils Henrik Vibe, Boye Strøm
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

484

SONDRE BERGE.NHUS AMT.

blaa blomster, som ligner forglemmigei. men med piggede frugter.
Alle disse er iagttaget i Granvin. I Eidfjord er bl. a. springfrø
(impatiens noli tangere) og sølvmure (potentilla argentea) fundet,
ligeledes løkurt (alliaria officinalis), den storblomstrede skogflatbelg
(ilathyrus silvester), den meget sjeldne stenfrø (lithospermum officinale),
slyngende søtvider (solanum dulcamara), knopurt (centaurea scabiosa) og
græsarten festuca silvatica.

Paa et par steder ved Sørfjorden er den varmeelskende
sorte erteknap (orohus niger) og dennes nære slægtning, knoldet
erte-knap (orohus tuberösus) fundet.

I urerne længere ude i fj’orden slutter en og anden
kystplante af de tidligere nævnte sig til planteselskabet.

Sammen med urterne vokser ofte endel buske i urerne,
saaledes danner hist og her rosearter, som rosa canina, villosa og
glauca, smaakrat, eller der optræder en og anden af de
sort-frugtede bjørnebær-arter (som rubus suberectus), især dog i kystens
nærhed. Vildapald eller surapald (pyrus malus) er der ogsaa
undertiden endel af, ligesom et par asa?-arter, nemlig sølvasal eller
seljeasal, i Simadalen kaldt sasal (sorbus aria) og rognasal (sorbus
fennica).

De lavereliggende ferskvande i Hardangerfjordens omgivelser
er tildels voksested for en ganske afvekslende flora. Som
eksempel paa et saadant skal her nævnes Grauviuvatn, som ligger
omtrent 30 m. o. h. Ved dets bredder er iagttaget sumpplanter
som stararterne carex vesicaria og anipullacea, den sidste kaldes i
disse egne storgras, endvidere fredløs (lysimachia vulgaris) og dens
nære slægtning gulddusk (lysimachia thyrsifiora), foruden de to,
ligeledes gulblomstrede arter brøndkarse (nasturtium palustre og silvestre)
og den bitte lille plante sylblad (subularia aguatica). Paa et enkelt
sted ved vandet er ogsaa den pragtfulde mækje eller sverdlilje
(iris pseudacorus) fundet. Sverdliljer forekommer ogsaa ved nogle
vande længere ude ved fjorden. Det lille star, carex pulicaris, som
ellers er sjeldent saa langt inde i fjorden, er ligeledes fundet
ved Granvinvatn. Paa grunde i Granvinvatn vokser det store
græs tagrør (phragmites communis), elvesnelden (equisetum fluviatile) og
den vakre vandplante botnegras (lobelia dortmanna), og desuden
nogle ganske låve og smaa vækster, som de to græslignende
arter iglegras eller brasengræs (isoetes lacustre og echinosporum), den
meget lille, til kjæmpefamilien hørende art litorella lacustris og 3
arter prikle (callitriche st agnalis, verna og hamulata), der lever
nedsænket under vandet, men (de to førstnævnte) har de øverste blade,
der er ordnet i smaa stjerneformede rosetter, «vandstjerne»,
flydende paa vandets overflade. Ogsaa den meget lille, rødlige
sumpplante bulliarda aquatica, som hører til vort lauds sjeldnere
plantearter, er fundet ved Granvinvatn ved Neseim.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:43:03 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgeslof/12-1/0504.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free