- Project Runeberg -  Norges Land og Folk, statistisk og topografisk beskrevet / XII. Søndre Bergenhus Amt. Anden del (1921) /
814

(1885-1921) Author: Amund Helland, Anders Nicolai Kiær, Johan Ludvig Nils Henrik Vibe, Boye Strøm
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

814

SONDRE RERGE.NHUS AMT.

over 1 00n ni. o. h. med flere toppe og nuter, som naar op til
1 500 m. og mere.

Mellem Simadalen og Maabødalen har fjeldene tildels
alpeformer. saaledes Svaalnaasfjeld, Store og Lille Ishaug samt Tinden
og Torsteinshaug (Tussehaug).

Østenfor disse fjelde og øst for Isdalen med Isdalsvatn og
Isdølbotnen ligger Leirhalsen, Haakaahelleren, Staalhat og Grønnenut.

Sydost for Hardangerjøkelen mellem Leirbotnen og
Holsno-elven ligger Helvedesn uterne og Helvedeshorje; mellem Holsnoelven
og Kjelda ligger Store og Litle Kjeldenut fskjønnut) samt paa Hol
herreds grændse Halvekollen og endelig söndenfor Kjelda Dyrehei
og Gjerenut (trigonometrisk punkt), Steinbulieia, 1 359 m. høi, og
Larsbunut samt Stikstuen paa grændsen mod Nore herred.

Hjelmodalen gaar fra Eidfjordvatns søndre del i retning mod
syd til gaarden Hjelmo, hvor dalen stænges af en bråt fjeldside,
og udover denne danner dalens elv Veig Valurfossen.

Paa en strækning gaar dalen paa grændsen af Ullensvang
herred og paa et stykke gjennem en del af Ullensvang herred
og følger saa atter grændsen mellem Eidfjord og Ullensvang
herreder.

Tilslut forgrener den sig, og den østlige gren — Olavsdal
-gaar østover søndenom Litle Grananuterne, hvor den taber sig.

Hjelmodalen har i deu nedre del sammen med Maabodalen
en liden aaben, dyrket strækning, men bliver snart trangere,
be-bygningen bliver sparsom, et par gaarde som Hjelmo og Vivelien
med nogle sætre; oppe i Veigdalen og Olavsdal er kun en del
sætre.

Veigdal og Olavsdal er dog ikke saa trange som Hjelmodalen
og har ikke saa høie og steile sider.

Hjelmodalen har flere sidedale. Ved gaarden Hjelmo gaar
en liden dal østover mellem Kind haug og Rerakopen Her er en
del sætre.

Fljodalen gaar fra Hjelmodalen ostover mellem Berakopen
i nord og Haraldshaugene og Trangeskarnut i syd. Denne
dal fører over i Eitros dal. Et par sætre er her den hele
be-bygnirig.

Strækningen mellem Maabødalen og Bjore
i-dalen i nord og Hjelmodalen med Veigdalen i vest
har steilt affald mod Maabødalen og Hjelmodalen, længere mod
øst er der jevnere skraaninger ned mod Bjoreidalen og Eitrodalen:
her er en række isolerede toppe, som Hellefjeld nordvestligst,
og sydost for dette Rindhaug, Berakopen med vid udsigt og
Bjorei-dalnut; dette er et hoit og temmelig isoleret fjeld med steile
skraaninger til alle sider, men især mod Bjoreidalen. Fagernut, den
høieste nut, har en ganske rund, flad top med bråt af held til

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:43:35 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgeslof/12-2/0824.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free