- Project Runeberg -  Norges Land og Folk, statistisk og topografisk beskrevet / XIII. Bergen. Første del (1916) /
17

(1885-1921) [MARC] [MARC] Author: Amund Helland, Anders Nicolai Kiær, Johan Ludvig Nils Henrik Vibe, Boye Strøm
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

BELIGGENHED, STØRRELSE, NAVN, INDDEL., GRÆNDS., KARTER. 17

Efter reformationen var der kun to norske sognekirker i
brug, Domkirken og Korskirken, og den norske del af byen
var delt mellem disse. Mange kirker og kapeller gik til grunde
i de nærmeste aartier før og efter reformationen, da de ikke
længere vedligeholdtes. Nykirken var anneks til Domkirken.
Ved et kongebrev af 30te august 1643 reguleredes byens
sogne-grændser, hvorom der 13de oktober 1647 udstedtes et dokument.
Fra denne deling undtoges Kontoret og hvad dertil hørte, hvilket
beholdt sine tidligere tvske kirker, Mariakirken og Martinskirken.
Disse sogn indbefattede Vaagens østside mellem Bryggesporen
og Slottet og skiltes ved Smedesmuget. Søndenfor dette strøg
flk Korskirken sin menighed, medens Nykirken nu fraskiltes
Domkirken og flk sit sogn udenfor Eskilsgaarden ved Muren.
Bergen havde saaledes nu fem sognekirker.

Da Martinskirken brændte i 1702, blev dens sogn slaaet
sammen til et med Mariakirkens, saa der blev 4 sognekirker.

Sognene beholdt sine grændser indtil 1874, da ved kgl. resi.
af 29de juli blev oprettet Sandvikens sogn.

Ved oprettelsen af Johannes menighed blev sognegrændserne
fastsatte ved kgl. resi. af 30te august 1884.

Til Mariakirkens sogn henlægges fra Korskirkesognet det
mellem Wesenbergsmuget, Øvregaten, Nikolaialmenning og
Sten-kjældergaten beliggende strøg. Til Korskirkesognet henlægges
fra Domkirkens sogn strøget mellem Strandgaten, Torvet, Store
Markevei og Muralmenning. Grændsen for Nykirkens sogn
reguleres saaledes, at den fra Vaagen følger Muralmenningen til
Skottegaten, derfra denne gate til Frimanns gate og siden
Fri-mannsgate og Frimannssmuget til Puddefjorden. Grændsen
mellem Domkirkens sogn og Johanneskirkens sogn trækkes fra
Kaien ved Lille-Lungegaardsvandets nordside mod vest til
Christies gate, derpaa langs denne gate indtil dens kryds med
Foss-winckels gate og derfra mod nord efter Nordre Fosswinckelsgate
indtil denne gates kryds med Sydneskleven, samt mellem husene
nr. 221 og 225 i Ilte rode ud i Theatergaten, over denne og
derefter gjennem den sydligste del af Nøstegaten til sjøen langs
østsiden af pakhuset i 10de rode nr. 63 d.

Bergen hører til Gulathings og Frostathings lagdømme, der
indbefatter 5 lagsogn, nemlig Stavanger, Bergen, Bergenhus,
Romsdal og Trondhjems lagsogn, hvilket lagdømme i alt udgjør
99346.26 km.2 med 831829 indbyggere.

Bergens lagsogn indbefatter Bergens by.

Bergen er sæde for Bergens overret, under hvilken er henlagt
Bratsberg, Nedenes, Lister og Mandal, Stavanger, Søndre
Bergenhus og Nordre Bergenhus amter.

2 — Bergens by I.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:44:09 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgeslof/13-1/0033.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free