- Project Runeberg -  Norges Land og Folk, statistisk og topografisk beskrevet / XV. Romsdals Amt. Første del (1911) /
538

(1885-1921) Author: Amund Helland, Anders Nicolai Kiær, Johan Ludvig Nils Henrik Vibe, Boye Strøm
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

5.’{S

HOMSDAF.S AMT.

Borhul nr. 2 i Nordre Bjørnsund er 48 m. dypt, gav straks
15 liter vand pr. time, som senere øgedes til 25 å 30 liter.
Salt-gehalten var 0.07 pct. Den nedsatte rørlængde var 46 m. Hullet
ligger 7 m. over middel vandstand.

Borhullet i Søndre Bjørnsund er 47 m. dybt, giver 34 liter
vand pr. time, saltgehalten er 0.3 pct. og den indsatte rørlængde
er 46 m. Hullet ligger i 45 m.s afstand fra sjøen.

Disse borhul blev Hittig benyttet, men da brøndanlæggene
kom istand og viste sig at give lettere tilgjængeligt og bedre vand,
aftog brugen af dem. Nu benyttes borhullene kun, naar brøndene
ikke længer giver tilstrækkeligt vand.

Paa Veiholmen boredes i 1902 ogsaa et borhul, 40 m. dybt.
Det gav 50 liter vand pr. time med saltgehalt 0.35 pct. Den
indsatte rørlængde var 39 m. og hullets høide over
middelvandstand var 6 m.

Vækstlivet.

Romsdals amt naar fra havet op til højfjeldet, og derfor er
der ikke liden afveksling i vækstlivet. Fra de ytterste kystegne,
gjennem egnene omkring de indre dele af de dybe fjorde og til
de høie fjelde sydostligt er der stor forandring, idet floraens
sammensætning veksler mærkbart, eftersom afstanden fra havet
bliver større. De planter, som er fremherskende og mest
udbredt i kystegnene,’ svinder efterhvert, som havets indflydelse
paa klimaet aftager. Istedet kommer der, i stadig større mængde,
andre planter, som er mere ømtaalelige for havvindene, og som
derfor ikke trives meget nær havet. Endel af disse planter er
udbredt i urerne og lierne ved bunden af fjordene, hvor de
vokser i ly af løvskog eller krat. Andre optræder i birkeskogen
paa fjeldsiderne, hvor de danner frodige urteselskaber, og atter
andre vokser høiere oppe paa høifjeldet paa klipper, ved bækkene
eller i randen af de smeltende snefonner.

Vækstlivet i h»>ifjeldet. I Troldheimens vilde fjelde er
vækstlivet interessant. De oftest meget trange fjelddale er
tildels indrammet af frodige lier og urer med høie, kraftige urter i
tætte klynger. Ovenfor birkens grændse, der her ligger omtrent
ved 900 in., kan vækstlivet arte sig forskjelligt: det er dels

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:45:53 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgeslof/15-1/0558.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free