- Project Runeberg -  Norges Land og Folk, statistisk og topografisk beskrevet / XVII. Nordre Trondhjems Amt. Anden del (1898) /
255

(1885-1921) Author: Amund Helland, Anders Nicolai Kiær, Johan Ludvig Nils Henrik Vibe, Boye Strøm
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

LEVANGER HERRED.

255

Koluberg, sammensat med elvenavnet Kola. Et beslægtet navn er
det ofte forekommende Kolaas.

Ersaas, gammelt navn Eiriksåss, af mandsnavnet Eirikr.

Sellelien. Iste led er sandsynlig trænavnet selja, silje.

Munkby. Har navn efter det gamle kloster her. Hvis Medalby
hos Aslak Bolt er denne gaard, maa sammensætningen med Munk
være af senere oprindelse.

Tvaaraasen er opstaaet ved lydtiljevning af Tveraas, aasrygr
som gaar tvert ud fra et større bjerg.

Bjøraas. Iste led er sandsynligst elvenavnet Björa, som kan
have tilhørt den vestenfor gaarden gaaende bæk. Der kunde dog
ogsaa paa grund af aasens form tænkes paa björr, folkesprogets
bjore, kile, kileformet stykke.

Hægeraasen kunde være sammensat med hegri, heire, brugt
som mandstilnavn. Rimeligere er det dog at tænke paa
elvenavnet Hegra. Dette kan have været navn paa den elv, som
østenfor gaarden løber ned til Levangerelven.

Matberg. Der er en hel del stedsnavne, som har Mat til
forled. Dette forklares af matr, mad, saaledes at der dels tænkes
paa mad for kreaturer, dels paa menneskeføde, altsaa betegnende
stedet som nærsomt; tildels kunde saadanne navne ogsaa bero
paa, at man har pleiet at hvile og spise der paa reiser. Der
har været et mat med betydning: maal, mærke, grændse,
grændse-skjel; i endel shetlandske navne, begyndende med mat, mad,
synes dette at maatte udgaa fra mat i betydning af merke,
grændseskjel. Det kan ikke negtes, at navne som Matberg,
Matklep og Mathammer giver en meget rimeligere mening efter
denne forklaring. Her maatte navnet, opfattet paa denne maade,
have sin grund i, at den aas, hvorpaa gaarden ligger, eller en
bjergknaus i nærheden har dannet grændsen mellem Frol og det
egentlige Skaun.

Kjølaas. Iste led er kjçlr, i den i stedsnavne almindelige
betydning: en fjeldryg, især en saadan, hvorover der gaar en
færdselsvei.

Xesjan, gammelt navn Xesjar, flertal af nes, nessene. Navnet
sigter til nes, som dannes ved skarpe bøininger af elven.

Kraft omtaler Burmoen, en omkring gaarden Venaas under
Haarskallen liggende mo, omtrent V2 mil lang og 1/.t mil bred.
Her siges at have boet 15—16 bønder, men i 1835 kun 3 under
gaarden Buran. Beretningen om, at her har været en by, er
feilagtig. Moen har før været begroet med granskog, som brændte
ved skogbrand i aaret 1719. Man fandt da paa denne store
strækning overalt agerrener og tegn til gammel beboelse,
ligesom man fandt gamle kvernstene. Schøning fandt, at her maatte
have staaet huse, især stabbure, hvoraf han udleder stedets navn.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:48:29 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgeslof/17-2/0265.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free