Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
940
NORDRE TRONDHJEMS AMT.
Tyskenghatten er græsklædt næsten helt til toppen, enkelte
steder er skog.
Langs kysten ligger en del gaarde og pladse, men
bebyg-ningen er ikke tæt.
Omkring Austra er der kun faa øer, som tilhører Gravik
herred. Den ganske låve Guldholmen paa sydvestspidsen er skilt
fra fastlandet ved et ganske smalt, urent sund.
Simleøen ligger i bunden af Aarsetfjorden, disse øer er ubeboede.
Dolma paa Lekafjordens sydside og 2 km. ret syd for
Madsøen i Leka herred er skilt fra fastlandet ved det 0.2 km. brede
Dolmsund. Dens længde fra vestsj’dvest til østsydøst er 3.3 km.,
største bredde er 1.1 km. Paa den østlige del ligger Vattafjeld,
163 m., og øen har paa den vestlige og nordlige kyst 2 gaarde.
Fjeldene er nøgne med revner og spalter, hvori der vokser enkelte
forkrøblede birke, hist og her er nogle græsflekker.
Straks vestenfor Dolma ligger nogle smaa låve øer og holmer
som Kvitholmen, Lille Kvitholmen, Langøen, samt Store og Lille Edø.
Kvitholmen har en gaard, og Edøen en plads.
Længere sydvest og paa sydsiden af Risværfjorden ligger
Risværøerne, en gruppe af låve, smaa øer, henimod grændsen mod
Kolvereid herred.
Øerne er i regelen lyngbevoksede, torvdækkede eller
græsklædte, men jorddækket er gjerne meget tyndt.
Risvær har en gaard og tre pladse, Steinsøen en gaard og
Kalvøen en gaard.
Geologi. I Gravik herred bestaar det faste fjeld af granit
og grundfjeldets lag. Paa grændsen mod Bindalen inderst i
Aarsetfjorden optræder skiferbergarter.
En kort strandlinje kan iagttages i Aarsetfjorden ovenfor
gaarden Aarset.
Ved Heller i Gravik er der smaa huler.
Der er jættegryde i Skotnes, i Fakshammeren.
Fjordene i Gravik herred er før omtalt (bind I, pag. 234
—236).
Elvene i Gravik er før omtalt (bind I, pag. 296). Det er:
Horvelven, Storvatns vasdrag og Saglivatns vasdrag.
Efter karterne er der i Gravik 378 vande:
Km.8 Høide o. h. i m.
Blaavatn.......0.2
Eitersjøvatn......0.2 32
Osavatn.......0.2
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>