- Project Runeberg -  Norges Land og Folk, statistisk og topografisk beskrevet / XVIII. Nordlands Amt. Fierde del (1908) /
442

(1885-1921) Author: Amund Helland, Anders Nicolai Kiær, Johan Ludvig Nils Henrik Vibe, Boye Strøm
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

442

NORDI.ANDS AMT.

Kjelvasclalen i syd, den øvre del af Luleås vasdrag i vest og
en linje fra Raandalsvatns sydende gjennem Sommerskaret
til Skjomenfjord (Klub vik) i nord ligger Frostis fjeldet. Dets
afheld mod øst er stupbrat fra Skjombotn til gaarden Frostis,
paa hvilken strækning fjeldet styrter sig lige i sjøen. Men fra
Frostis af bliver der et fladt forland i ca. 400—500 m.s høide
mellem fjeldets bratte skraaning og sjøen. Faldet er her ikke
saa steilt som soudenfor. Mod nord staar fjeldet med tildels
lodrette vægge af en betydelig høide. Mod vest er faldet ganske
svagt og jevnt. Mod syd er det samme tilfældet ned mod
Kjelvasdalen, men ned mod Vesterskaret er faldet meget stærkt.
Man kan til nød komme op her.

Fjeldet er meget jevnt og fladt ovenpaa. 3 forhoininger
eider dog, Gangnestind, som danner sydøsthjørnet, antagelig 1300
—1400 m. høi, Reintind længst i nordost, 1414 m. høi, og vest
for denne en snedækket, antagelig ligesaa høi navnløs tind. Selve
plateauet bestaar af 2 trin: et mindre ved Skjomenfjord i 1000
— 1 100 m.s høide; dette har en svagt sadelformet overflade.
Det andet trin indbefatter resten og ligger i 1200—1300 m.s
høide og er meget fladt. Bræen dækker hele den centrale del af
fjeldet, hvor ingen steder fast fjeld rager op.

Fra Klubvik ved Skjomenfjord til Raandalsvatn gaar et
dalføre. Fra Klubvik til det høieste punkt af dalbunden er dalen
meget bred med svagt skraanende sider. Den høieste del kaldes
Sommerskaret og ligger mellem Klubviktind i nord og Reintind i
syd. Men fra Sommerskaret af skifter dalen fuldstændig karakter.
Fra Klubvik til Sommerskaret gaar den fra øst til vest. Fra
Sommerskaret til midten af Raandalsvatns østside, hvor den ender,
gaar den mod nordvest. Denne del af dalen, Eiterdalen, er
overmaade trang med stupbratte dalsider, nærmest en V-formet dal.
Dalbunden stiger langsomt fra vandet, men inderst, op mod
Sommerskaret, gaar den bråt tilveirs. Paa nordostsiden af dalen
ligger Raankjeipen, 1 200 in.,’ paa sydvestsideu Tverfjeldet, som
bestaar af flere høie tinder, der er skilt fra Frostisfjeldets
nordvestre del ved et fra øst til vest gaaende dalføre, der gaar fra
sydenden af Raandalsvatn til Sommerskaret. Mellem
Tverfjeld-tinderne gaar en bræ ned i Eiterdalen.

Fra Raantindvatn, 733 m. o. h., strømmer VireJcelven mod
nord og har oret op bugten omkring Risøen, vest for gaarden
Virek.

Øst for Virekelvens dal ligger fra nord til syd paa vestsiden
af Skjomenfjord Røsaasen, 317 m. høi, Hammerfjeld, 614 m.,
Skjær-vikaksla, 510 m., og Tverfjeld, 802 m.

Længer syd er maalt den før omtalte Reintind, 1414
m. høi.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:50:48 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgeslof/18-4/0454.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free