- Project Runeberg -  Norges Land og Folk, statistisk og topografisk beskrevet / XIX. Tromsø Amt. Anden del (1899) /
201

(1885-1921) [MARC] [MARC] Author: Amund Helland, Anders Nicolai Kiær, Johan Ludvig Nils Henrik Vibe, Boye Strøm
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

MAALSKLVEN HEKHED.

1 201

Man kan paaregne, at byg fryser bort, saa at det kun kan
bruges til kreaturfoder, hvert 3dje aar, og det maa skjæres grønt
hvert 3dje aar, dog er det da ofte saa udviklet, at det er skikket
til sædekorn og til nød til menneskeføde; det er saaledes kun
hvert 3dje aar kornet naar til fuldstændig modenhed.

Rug og havre er dyrket forsøgsvis paa de mindre
frost-lændte steder.

Poteter dyrkes i regelen, om end ikke i mængde, paa alle
gaarde og rydningspladse og giver et væsentligt bidrag til
beboernes vinterforsyning. Der avles af poteter omtrent, hvad der
tiltrænges, men ikke mere; efter mai maaneds udgang er der kun
undtagelsesvis poteter at faa paa nogen gaard i dalen. Poteterne
opnaar sjelden nogen synderlig størrelse og giver derfor faa fold.

Det er overmaade smaat med havedyrkning; de er
meget længer komne i Balsfjord.

Der dyrkes n æ p e r og g u 1 e r ø d d e r.

Næper har man i de senere aar begyndt at dyrke paa flere
steder, navnlig i de indre dele, livor bygavlen er ringe eller ingen.
Da planten er haardfør og trives godt, er dens dyrkning vistnok
paa sin plads.

Ribs bliver modne og ligesaa jordbær og bringebær,
men ikke stikkelsbær.

Der er opryddet meget nyland i senere tid.

Korndyrkning er aftaget noget og potetdyrkningen
ligeledes.

Der er anskaffet adskillige slaamaskiner.

Arealet er saaledes udnyttet:

Ager.....1.1 km.2

Eng......9.2 »

Ager og eng........ 10.3 km.2

Skog . ......... 520.0 »

Udmark, snaufjeld, indsjøer, myr, sne 2 801.7 »

3 332.0 km.2

Gjennemsnitlig avl pr. maal var i femaaret 1891—95:

Byg...... . 2.30 hl.

Poteter......14.00 -

Foldighe d er for

Byg....... li

Poteter...... 4

Udsæd pr. maal er

Byg.......0.36 hl.

Poteter......3.25 -

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:51:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgeslof/19-2/0213.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free