- Project Runeberg -  Norges Land og Folk, statistisk og topografisk beskrevet / XX. Finmarkens Amt. Første del (1905) /
719

(1885-1921) [MARC] [MARC] Author: Amund Helland, Anders Nicolai Kiær, Johan Ludvig Nils Henrik Vibe, Boye Strøm
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

SÆL OCi SÆLFANGST.

Har man skudt en isbjørn, afspækkes ogsaa den, og skindet
hænges i et taug nedi sjøen, hvor det forbliver et par dage,
hvorpaa det optages og nedsaltes i en tønde.

Hvidfisken eller hviddelfinen (beluga eller delphinapterus leucas)
er 4 til 5 sjelden tf m. lang. Den er i de senere aar ikke
sjelden i Finmarken, til hvis kyster den er kommet samtidig
med kobben, men den optræder flokkevis ved Spitzbergen, Novaja
Semlja, den sibiriske kyst og Grønland.

Den giver 3 til 8 tønder tran, og af huden tilvirkes stærke
remmer. Kjødet er spiseligt, og bryst- og halefinnerne ansees for lækre.

Paa hvidfisken er der drevet jagt i en række af aar.

I 18tf8 blev der dræbt mange hvidfisk paa Spitzbergen.

I 18tf9—78 var der udmærket fangst først langs vestkysten
og saa i Hinlopenstrædet. I 1877 var Ingebrigtsen alene om
hvidfiskfangsten. I aarene 1878—81 fik han store laster ved
Anister-damøen og i Magdalenabay, hvor hvidfisken søgte op, naar
farvandet udenfor var stængt. Senere var igjen godt fiske i
Bellsund, hvorfra hvidfisken var forsvunden, men nu var kommen
igjen. 1 1891 antager Ingebrigtsen, at der var 4—500 stykker
igjen, og at der nu er yderst faa tilbage. Naar man et aar paa
en plads udryddede alle unger og voksne, kom der næste aar
ingen igjen.

Medens Spitzbergens hvidfiskbestand nu er yderst liden, er
der masser nord om Sibirien. Skjønt ogsaa disse vandrer
særdeles langt udenfor Sibiriens, ja Østhavets farvande om vinteren,
vender de dog tilbage til Sibirien næste sommer og ikke til
Spitzbergen.

Spæk og hud af en større hvidfisk veier 200, undertiden
optil 300 kg. Heraf udgjør spækket 2U og er værd ca. 30 øre
pr. kg., saa at en større hvidfisk giver 130—200 kg. spæk; det
giver spæk for 40—tfO kr. En saltet hud af en hvidfisk er værd
30 kr.

Hvidfiskhuden er tvnd, men stærk og benyttes, som nævnt, til
remmer, men af de unge hvidfiskhuder faar man det bedste og
fineste skind til skotøi. Prisen paa hvidfiskhud varierer fra
kr. 0.40 til 1.40 pr. kg., og vegten af en hvidfiskhud er knapt 30 kg.

Foruden jagt paa kobbe, hvalros og isbjørn foregaar ogsaa
indsamling af dun og eg samt rensdyrjagt, den saakaldte
smaa-fangst. Ogsaa dette slags fangst har været drevet i tidligere
tider, snart sammen med hvalrosfangsten, snart som en egen
fangstart. Fartøier, som udelukkende driver renskytteri samt
indsamling af eg og dun, har en besætning af kun 3—4 mand.
Denne bedrift kan ofte være meget lønnende, idet dunen jo er
en meget efterspurgt og kostbar vare. Spitzbergrenens skind og
kjød finder ogsaa god afsætning.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:51:46 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgeslof/20-1/0737.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free