- Project Runeberg -  Norges Land og Folk, statistisk og topografisk beskrevet / III. Kristiania. Første del (1917) /
232

(1885-1921) Author: Amund Helland, Anders Nicolai Kiær, Johan Ludvig Nils Henrik Vibe, Boye Strøm
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

] 232

KRISTIANIA BY.

forfatter Are frode omkring 1122 endnu som «biskop øster i
Viken». Oslo kan saaledes være blevet fast bispesæde og have
faaet en egen kathedralkirke enten i biskop Kols tid eller under
hans eftermand Peter. Kathedralkirken flk navn efter St.
Hallvard, skjønt den vel ogsaa var indviet til den hellige
trefoldighed, som de fleste kathedralkirker i Norge.

Som biskop i Viken nævner, som berørt, mag. Adam endnu
paa den tid, han skrev sit verk, Aasgaut; hans efterfølger, Thorolv,
var rimeligvis af Ådalbert indviet til biskop paa Orknø, men har
været hindret fra at tiltræde denne bispestol. Efter Thorolv
fulgte Aslak og Gerhard, om hvilke man intet ved; den sidste
synes at have været en tysker. Om Aslak var norsk eller dansk
af fødsel, er uvist. Efter Gerhard fulgte den nævnte Kol
Thorkelsson. Hans embedstid falder omkring 1110; han var
islænding og en frænde og discipel af biskop Isleiv paa Island.

Som biskoper i Oslo nævnes Peter og hans eftermand Viljam,
men om dem vides intet, uden at denne sidste døde i aaret 1157.
Han har saaledes rimeligvis været den biskop, der i aaret 1146,
da biskop Sigurd i Bergen oprettede Lysekloster, fulgte dennes
eksempel og oprettede klosteret paa Hovedøen.

I Sigurd Jorsalfarers tid stiftedes vistnok St. Mariæ
nonnekloster i Oslo. Med klosteret i Gimsø stod Oslo nonnekloster i
den nøieste forbindelse; man finder saaledes abbedisser i Gimsø,.
der havde været nonner i Oslo, og heraf opstaar endog sterk
formodning om, at klosteret i Oslo var det ældste og mest
anseede. Nonneklosteret i Oslo synes lige fra sin oprettelse af at
have været i besiddelse af gaarden Aker med patronatsretten til
Akers kirke og alle dens præstelige indtægter, en overdragelse,
der maaske har fundet sted, da biskopen af Oslo tiltraadte sin
kathedralkirke, Hallvardskirken. 1 sagaerne nævnes Oslo
nonnekloster (Nonnesetr i Oslo) allerførst i 1161. Klosteret laa
omtrent ved hjørnet af Oslo gate og Schweigaards jjate, nær den
nu overdækkede Hovinbæk.

Mellem Sigurd Jorsalfarers søn Magnus Blinde og Harald
Gille, der efter en jernbyrd antoges at være Sigurd Jorsalfarers
broder, var der ikke noget godt forhold, og kongesønnen Magnus
og hans venner søgte at vælte sig ind paa Harald. Det var i
Oslo, at Harald Gille kapløb med Magnus, der sad til hest, og
Harald kom hurtigere frem end hesten. Magnus blev ærgerlig
og vilde ikke ud med en guldring, de havde væddet om; men
Sigurd Jordsalfarer sagde vred til ham: «Du og dine kamerater
kalder Harald dum, men jeg holder for, at du er en endnu større
taabe. Du kjender ikke folkeskik udenlands, og ved. ikke, at i
andre lande beflitter folk sig paa ganske andet end at tylle øl
i sig og gjøre sig øre, saa de ikke kjender til sig selv. Giv

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:34:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgeslof/3-1/0242.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free