- Project Runeberg -  Norges Land og Folk, statistisk og topografisk beskrevet / III. Kristiania. Første del (1917) /
414

(1885-1921) Author: Amund Helland, Anders Nicolai Kiær, Johan Ludvig Nils Henrik Vibe, Boye Strøm
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

414

KRISTIANIA BY.

Nikolai Arbien dimitteret til universitetet, hvor ban i 1747
tog teologisk eksamen. Aaret efter vendte han tilbage til
Kristiania. Han overtog Faabro spiker-, stivelse- og pudderfabrik
ved Lysakerelven, blev 1759 toldinspektør, senere raadmand og
tolddirektør; han døde allerede 21de januar 1765, lidt over 36
aar gammel.

I 1749, paa trehundredaarsdagen for det oldenborgske
kongehus’s komme til Norden, skrev Tullin en kantate, som blev sunget
i Vor Frelsers kirke i Kristiania. Denne og andre smaadigte var
nærmest almindelige rimerier.

Det leilighedsdigt, som han under navnet «Maidagen»
forfattede til Morten Leuchs og Matthia Colletts bryllup den 6te
mai 1758, indledede et omslag i literaturen.

Efter tidens smag for «hyrdelivet» kaldes brudgommen
Menal-kas og bruden Melicinda. Da digtet er forfattet til ære for
byens rigeste og i selskabslivet mest fremskudte brudepar, tager
det sig besynderlig ud, naar det præker naturevangeliet, den
idylliske .dvælen i naturens skjød, som bod mod kulturlivet.

Tullin var sig ikke bevidst, hvor lidet passende denne
sammenstillen var, og bryllupsgjæsterne heller ikke. I Kjøbenhavn
vakte digtet opsigt. Det blev flere gange eftertrykt, oversattes
paa fransk, tysk og islandsk. Lessing erklærede, at den tyske
literatur maaske aldrig havde eiet et saadant bryllupsdigt. Tullin
var med engang bleven de nordiske rigers store digter.

I «Selskabet for de skjønne videnskabers fremme», som
blev stiftet ved denne tid, blev der med Tullin for øie udsat en
prisopgave «Om sjøfarten». Selskabet gjorde rede for, hvorledes
de tænkte sig denne «besvarelse» affattet.

Tullin vandt prisen 1761, til trods for at hans «udarbeidelse»
ikke faldt sammen med de af selskabet opstillede fordringer;
man fandt til sin store beklagelse ikke engang antydet «de
fordele, som seiladsen har tilveiebragt menneskene, og den nøie
forbindelse, som den har stiftet mellem de mest adskilte folk».

Nogle aar efter udsatte selskabet en ny prisopgave «Om
skabningens ypperlighed». Tullin vandt prisen 1764, skjønt hans
besvarelse nok heller ikke denne gang var ganske, som selskabet
havde ønsket den. I dette digt stiller han sig til formaal at
overbevise tvileren Philadon om Guds forsyn.

Digtet om skabningens ypperlighed bidrog til at befæste
Tullins anseelse, og da han i 1764 gjæstede Kjøbenhavn, var der
ikke maade paa den opmærksomhed, som blev vist ham. De
efterlignere, han fandt, hævede sig sjelden over det
middelmaadige.

Tullins forbillede er engelske forfattere, særlig Pope,
Thomson og Young.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:34:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgeslof/3-1/0424.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free