- Project Runeberg -  Norges Land og Folk, statistisk og topografisk beskrevet / V. Kristians Amt. Tredie del (1913) /
146

(1885-1921) Author: Amund Helland, Anders Nicolai Kiær, Johan Ludvig Nils Henrik Vibe, Boye Strøm
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

1 62

KRISTIANS AMT.

skogbevoksede skraaninger. Ved Bøverdalen kirke gaar dalen en
kort strækning mod vest; ved Kvandalsvold gaard gaar den igjen
i sydvest med Hestbræpiggerue paa nordvestsiden og fortsætter
omkring Bøvertunvatn; ved dettes vestende faar dalen noget mere
sydlig retning mellem Smørstabben og Dalefjeld og gaar ind i
Lyster herred. Dalen er ganske godt bebygget, især paa den
nordre dalside indtil Kvandalsvold; længere op er der sætre.

Bøverdalen er et langt, trangt dalføre, hvor veien hyppig
hjemsøges af sneskred, stenskred, jordskred og oversvømmelse.
Dalen er derfor tildels afspærret. Dette gjælder strækningen
Røiseimkleiven — Kvamshaugen eller grændsedistriktet mellem
hovedsognet og Bøverdalen anneks. Det farligste og besværligste
stykke er Suleim—Kvamshaugen. 1 dette grændsedistrikt er
fra tid til anden gaarde bortrevne og menneskeliv gaaet tabt i
sneskred, som raserer veien.

Messefald i Bøverdalen kirke som følge af veiens ufarbarhed
fra præstegaarden i hovedsognets kirke er ikke sjeldne. Der
kan gaa 10 uger, i hvilke præsten ikke kan komme frem til
Bøverdalen, og den kjørende post maa hyppig indstille sine
ture hidop.

Strækningen nordvest for Bøverdalen støder i nord
til Skjaak herred og i vest til Lyster herred. I den vestlige del
ligger Hoidalsvatn, der gjennemstrømmes af elven Hoia.

Søndenfor Høias vasdrag ligger Kjærringhætta paa grændsen
mod Lyster herred ved sydenden af Storevatn, Hølrokampen, 1 523
m. høi, ligger ved nordenden af Storevatn, og Dummelhø og
Kros-liøerne mellem Storevatn og Bøverdalen.

Der er meget bråt fald baade mod Bøverdalen, Storevatn og
Hoidalsvatn.

Omkring Kjærringhætta ligger en bræ. Landet nordvest
for Bøverdalen og Hoidalsvatn har sine største høider langs
grændsen mod Lyster og Skjaak herred. Disse fjelde kaldes
Lomsfjeldene. Vestligst ligger Mcerrahø paa grændsen mod Lyster
herred, østligere følger Hestbræpiggerne, Hesthø, Sandgrovhø, Moldulhø,
Lendhø og Lomseggen, 2 061 m. høi, alle paa grændsen mod Skjaak
herred.

Fra Lomseggen strækker en ryg sig østover mod Ottas og
Bøvras sammenløb; den ender i en top, hvis høide er 1534 m.,
og herfra gaar fjeldskraaningen bråt ned mod dalen. Paa
østsiden af Mærrahø gaard ligger Bukkebotn; nord for Hoidalsvatn
ligger Blaahø; Suleims-Storhø naar 1806 m. o. h. nordvest for
Bøverdalen kirke. Der er steilt fald mod Bøverdalen.

Fra Suleim gaar et dalføre op mod vest, i hvilket Sula
strømmer.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:37:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgeslof/5-3/0164.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free