- Project Runeberg -  Norges Land og Folk, statistisk og topografisk beskrevet / V. Kristians Amt. Tredie del (1913) /
211

(1885-1921) Author: Amund Helland, Anders Nicolai Kiær, Johan Ludvig Nils Henrik Vibe, Boye Strøm
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

HEDALEN HERKED.

211

nordover, men styrter steilt necl sydover. Fra Slaaberget høres
undertiden drøn eller rammel.

Nordvest for Slaaberget er høifjeld med myrlænde og smaa
toppe, og saa stiger landet nogenlunde jevnt til Svartkampen med
trigonometrisk varde 1 365 m. o. h. Toppen her er ur, og kun
paa de bratteste steder sees fast fjeld; længere ned er fjeldet
sparsomt mosbevokset. Fra Svartkampen er der udsigt; i
vest-sydvest til Glittertind, Nautgarstind og Besshø, i øst Rondane,
i syd Hedalsmuen og endelig længst i nord Snøhætta.

Ryennæsen, paa vestsiden af Svartkampen, stikker frem som
en næse med et lodret fald af næsten 100 m. Fjeldet er 1 196 m.
høit, og der er god udsigt over Nedre og Øvre Hedalen. Fra
Baasdalsberget, som stikker frem i sydvest og deler Hedalen i to
dele, er ogsaa god udsigt over dalen.

Nordvest for Svartkampen ligger Ranglakampen, 1 262 m.,
med en smal, skarp ryg paa grændsen mod Sel. En nordre top
naar 1240 m. Herfra sænker landet sig vestover ned mod
Storflyhaugen, 1 035 m. høi; denne er dels dækket af mos og tæt
lyng, eller der er sparsom løvskog.

Rudihø ligger længere vest paa grændsen mod Vaage. Der
er et bråt flaag paa sydvestsiden mod Trykju, og en svær kaotisk,
storstenet ur ligger under stupet. Nordenfor dette flaag er der
flere dybe, ganske smale revner, ca. 0.5 m. og mindre, men flere
adskillige meter dybe.

Trykjus dal gaar op mod nordvest fra hoveddalføret straks
vestenfor Hedalen kirke mellem Rudihø og Skarvhø, stiger jevnt
op til Bjølstadvatn, 681 m. o. h., hvor den udvider sig og fører
over i Vaage herred. De nederste 4 km. af dalen er ganske godt
bebygget paa nordsiden; ovenfor Bjølstadløkkeu er der kun nogle
sætre om Bjølstadvatn. Dalen, der gaar gjennem Hedalsskogen,
er forholdsvis vid, og dalbunden er jevn med naaleskog og løvskog.

Mellem Trykjus dal og Rindas dal er forholdsvis
låve, skogbevoksede koller og myr. Nordvestlig naar Skarvhø en
høide af 1013 m.; paa østsiden er der bratte styrtninger med mellem
liggende slakere, skogbevoksede skraaninger, medens det sydover
falder jevnt ned mod Skogbygden. Paa vestsiden af Skarvhø
ligger nogle sætre omtrent 950 m. o. h. Vestligere ligger paa
grændsen mod VTaage Slomhaugen, 977 m., skogbevokset helt til
toppen; den skraaner sydover jevnt ned mod Rindas dal.

Rindas dal gaar fra hoveddalføret ved Rindholen vestlig ind i
Vaage herred, hvor den fortsætter til henimod Tessevatns sydside.
Dalen stiger svagt, har nogenlunde slake sider; i den nederste
del er nogle pladse, senere sætre.

Mellem Rindas dal og Sjoa s dal er skogland paa øst
skraaningen af Rindhovda i Vaage. I den sydlige del ligge

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:37:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgeslof/5-3/0229.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free