- Project Runeberg -  Norges Land og Folk, statistisk og topografisk beskrevet / VIII. Bratsberg Amt. Anden del (1900) /
430

(1885-1921) Author: Amund Helland, Anders Nicolai Kiær, Johan Ludvig Nils Henrik Vibe, Boye Strøm
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

430

BJRATSBERG AMT.

har i den nedre og midtre del en forholdsvis meget tæt
bebyg-ning, og gaardene ligger her paa dalsiderne.

Ovenfor Fosse- og Bergegaardene følger sætre, og disse
fortsætter ovenfor — særlig paa nordsiden — gjennem hele dalen.

Landet søn denfor Vestfjorddalen er navnkundigt
for det høie og vakre fjeld Gausta. Dets top naar langt opover
alle nabofjelde, idet den er ca. 1890 m. høi. Gausta er
nærmere omtalt tidligere (pag. 39 i første bind). Gausta med sin
rj7g er næsten fuldstændig isoleret fra de omgivende fjelde.
Ryggen strækker sig fra sydost mod nordvest (paa side 3’S staar
ved en trykfeil fra sydvest mod nordvest). Nordsiden falder steilt
af mod Vestfjorddalen. Seet fra Vestfjorddalen former Gausta
sig som en kegle, vest- og østfra som en høi, oventil takket,
skarp ryg med uhyre urer paa siderne, paa østsiden med lange,
mellemliggende furer, der altid er fyldt med sne; det giver
fjeldet et særegent præg, hvorved det kan kjendes i meget lang
afstand. Vestsiden falder meget steilt ned i Gaustadalen. I
sydøstlig retning naar Gaustaknæerne ind i Hjartdal.

Vestfor det egentlige Gansta ligger det saakaldte:

Maanelibrotet, en langstrakt ryg med smaatoppe, der for en
væsentlig del angiver grændsen mod Hjartdal, og som i sydvest
paa Seljords grændse har fjeldtoppen Græsfjeld.

Østfor Gaustafjeldet ligger en række ved skar begrændsede
topp e, som:

Thoreskirken, Ørnmut, Skardnut, Haakenesfjeldet, det sidste
bekjendt for sin steile styrtning mod Tinnsjøen med den i samme
liggende kløft Jutulstigen.

Rollaugaaens skar, der fra Vestfjorddalen, ret overfor Mæl
kirke, gaar mod syd østenfor Haakenesfjeldet, er trangt og kun
bebygget med et par sætre.

Kaalas skar kommer fra Hjartdal ind over det paa grændsen
østfor Thoreskirken liggende Djuptjern.

Gjuvaaens skar gaar om det paa grændsen mod Hjartdal
østfor Gausta liggende Heddersvatn.

Gausdalen kommer ind fra Hjartdal vestenom Gaustafjeldet;
begge er forgreninger af det fra Hjartdal nordgaaende Skogsaaens
dalføre.

Sandsetelvens skar — sidedal af Bjaaelvens dalføre
(Aamots-dal) i Seljord — danner paa et stykke grændsen mellem Tinn
og Hjartdal.

Paa vestsiden af Tinnsjø ligger Præsteuren, hvor ifølge sagnet
en præst engang skal have reddet sit liv under en storm paa
Tinnsjøen.

Et andet bekjendt sted er Jutulløipa, en trang kløft i fjeldet,
hvor sagnet siger, at der findes mærke efter jutulens hæl.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:39:43 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgeslof/8-2/0442.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free