Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Utenlandske stater
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
A. Det egentlige europeiske Russland
4 902 560 km”?. Innb. 1 jan. 1915:
131 700 800.
B. De kaukasiske Jand 469 220 km?.
Innb. 13 229 100.
C. Sibiria 12393 870 km.* Innb. 10 377 900.
D. Centralasia 3488530 km.? Innb.
11 254 100.
E. Bukara og Khiva 270860 km?. Innb.
2 300 000.
F. Asovske Hav, Kaspiske Hav, Aral
sjoen 544 060 km”?.
Hovedstad: Petrograd, innb.: 2318645
(1915).
San Marino.
Republikk. Den lovgivende makt er hos en
av folket valgt representasjon, det Store
Råd, på 60 medlemmer (valgt for 9 år).
Disse velger i sin midte 12-manns-rådet,
som utøver øverste domsmyndighet, og for
6 måneder ad gangen 2 «capitani regenti»,
som har den utøvende myndighet.
61 km”?. Innb. aug. 1919: 11 994.
Hovedstad: San Marino, innb. 1600.
Schweiz.
Føderativ republikk, dannet av 22 kantoner
(derav 3 dobbeltkantoner), som hver har
selvstendig forfatning og egne lover. Felles
forfatning av 29 mai 1874. Den utøvende
makt i republikken er hos forbunds
rådet (med sæte i Bern), som består av
7 for 3 år valgte medlemmer, og hvis
president årlig skifter. Forbundsrådets
medlemmer velges av folkerepresentasjo
nen, forbundsforsamlingen, som be
står av 2 kamre: Stenderrådet på
44 medlemmer, 2 fra hver kanton valgt
for 1, 2 eller 3 år, og nasjonalrådet
på 189 medlemmer, valgt på 3 år
efter almindelig stemmerett ved direkte
valg og således, at der velges 1 for hver
20000 innb. Velger og valgbar er enhver
mann på 20 år, kun geistlige er ikke
valgbare. Kamrene samles hvert år.
41 298 km”. Innb. 1. juli 1916: 3937 000.
Forbundsrådets sæte: Bern, innb. 1919:
112200;
President i forbundsrådet for 1921:
Edmond Sch ulthess, f. 1868.
Vicepresident: Robert Haab.
Det Serbisk-Kroatisk-Slovenske Rike.
Kongerike. Oprettet ved en forening av det
tidligere kongerike Serbia og de til det
tidligere østerriksk-ungarske monarki hø
rende serbisk-kroatisk-slovenske (jugosla
viske) land, derunder Kroatia, Slavonia.
Dalmatia, Bosnia og Herzegowina, den
sydlige del av det tidligere Ungarn m. fl.,
som i okt. 1918 hadde erklært sig uav
hengige og sluttet sig sammen til en felles,
selvstendig stat. Den jugoslaviske stats
forening med kongeriket Serbia fant sted
1 des. 1919. En regjering felles for det
nye kongerike blev dannet 21 des. 1919.
Serbia
: 87300 km?. Innb. 1914: 4 446 000.
Det hele rike: ca. 260000 km*. Innb.
ca. 14 360 000.
Hovedstad: Belgrad, innb. 90890 (1911).
Peter I, konge, f. 11 juli 1844, valgt
til konge 15 juni 1903, form. 11 aug.
1883 med Zorka Lubitza, prinsesse av
Montenegro, enkemann 16 mars 1890.
Regent: Alexander, kronprins, f. 16
des. 1888.
Kongens barn
Helene, f. 4 nov. 1884, form. 4 sept.
1911 med Ivan Konstantinovitsch,
storfyrst av Russland, f. 4 juli 1886,
enke 1919.
Georgii, f. 8 sept. 1887
Alexander, se ovenfor
Spania.
Kongerike. - Konstitusjonelt arvelig mo
narki. Forfatning av 30 juni 1876. Re
presentasjon (cortes) i to kamre: Sena
tet, som består 1) av fødte medlemmer,
prinser av kongehuset, grander av Spania
og visse høieste embedsmenn, 2) av med
lemmer, utnevnt av kongen på livs
tid, og 3) av medlemmer, valgt av stats
korporasjonene og de høiest beskattede,
således at antallet i 3dje klasse er lik
antallet av medlemmer i de to første
klasser, hvilket ikke må overstige 180;
halvdelen av 3dje klasse avtrer hvert
ste år. Deputertkongressen, hvis
17* Utenlandske tater og fyrstehus. 1. Europa. 18”
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
