Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fremmede stater og statsoverhoder
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Schweiz.
Føderativ republikk, dannet av 22 kantoner
(derav 3 dobbeltkantoner), som hver har
selvstendig forfatning og egne lover. Felles
forfatning av 29 mai 1874. Den utøvende
makt i republikken er hos forbunds
rådet (med sæte i Bern), som består av
7 for 3 år valgte medlemmer, og hvis
president årlig skifter. Forbundsrådets
medlemmer velges av folkerepresentasjo
nen, forbundsforsamlingen, som be
står av 2 kamre: Stenderrådet på
44 medlemmer, 2 fra hver kanton valgt
for 1, 2, 3 eller 4 år, og nasjonalrådet,
hvis medlemmer (1 for hver 20000 innb.)
velges for 3 år ved direkte valg. Velger
og valgbar er enhver mann på 20 år, kun
geistlige er ikke valgbare.
41298 km.* Innb. 3880320 (1920).
Forbundsrådets sæte: Bern, innb. 1920:
104 600.
President i forbundsrådet for 1926:
Heinrich Haeberlin, f. 1868.
Det serbisk-kroatisk-slovenske rike.
Arvelig, konstitutionelt kongerike. Om
fatter de tidligere kongeriker Serbia og
Montenegro og de til det tidligere øster
riksk-ungarske monarki hørende serbisk
kroatisk-slovenske (jugoslaviske) land, der
under Kroatia, Slavonia, Dalmatia, Bosnia
og Herzegowina, den sydlige del av det
tidligere Ungarn m. fl. Forfatning av 12 mai
1921. Nasjonalforsamlingen har en repre
sentant for hver 40000 innb. Almindelig
stemmerett for menn, som har fylt 21 år.
Officerer er hverken stemmeberettiget eller
valgbare, heller ikke underofficerer og
soldater, sålenge de er i tjeneste.
248 987 km.? Innb. (1921): 12017300.
Hovedstad: Belgrad, innb. 111 740 (1920).
Alexander, konge, f. 17 des. 1888,
sukc. sin far kong Peter I 16 aug. 1921,
form. 8 juni 1922 med Marie, prinsesse
av Rumenia, f. 9 jan. 1900.
De socialistiske rådsrepublikkers forbund.
Kommunistisk republikk. Ingen adskil
lelse mellem den lovgivende, utøvende og
dømmende makt. Forbundsforfatning av
6 juli 1923. Forbundet består av:
Den russiske socialistiske føderative
råds(«sovjet>)republikk, (ca. 22000 000 km.?,
heri innbefattet Turkestan og Sibiria, ca.
100 000 000 innb.),
Den socialistiske rådsrepublikk Ukraine
(ca. 446 800 km.?, ca. 26 000 000 innb.),
De tre forbundne transkaukasiske
rådsrepublikker Georgien, Armenien og
Azerbeidjan (tils. ca. 202000 km.?, ca.
6 390 000 innb.) og
Det socialistiske Hvite-Russland (ca.
59 630 km.?, ca. 1634 000 innb.)
Rikets hovedstad er Moskva, innb. ca.
1510 000 (1924).
Spania.
Kongerike. | Konstitusjonelt arvelig mo
narki. Forfatning av 30 juni 1876. Re
presentasjon (cortes) i to kamre: Sena
tet, som består av 80 livsvarige medlem
mer, (prinser av kongehuset, grander av
Spania med en viss minimumsinntekt,
visse høie embedsmenn og senatorer ut
nevnt av kongen) og 180 medlemmer, valgt
av provins-rådene. Deputertkongres
sen, hvis medlemmer, (1 for hver 50 000
innb.) velges på 5 år. Almindelig stemme
rett for menn (med nogen få undtagelser).
Til stemmerett og til valgbarhet kreves
25 års alder.
505 152 km*. Innb. 31 des. 1920: 21 313 800.
Hovedstad: Madrid, innb. 750 900 (1920).
Kolonier i Afrika 339600 km.? med
1 000 000 innb.
Alfonso XIII, konge av Spania ved
sin fødsel 17 mai 1886, form. 31 mai 1906
med Victoria, prinsesse av Battenberg,
f. 24 okt. 1887.
Storbritannia og Irland.
(Det britiske rike.)
Kongerike. Konstitusjonelt arveligmonarki.
Storbritannias parlament: Over
huset (House of Lords), sammensatt
av prinser av blodet, de to engelske erke
biskoper og 24 biskoper samt de høieste
dommere og jurister (law lords), alle
over 21 år gamle arvelige peers samt
de av kongen utnevnte peers, (peers
of England, peers of Great Britain og peers
of the United Kingdom) og 16 skotske
peers, som velges for hver parlamentssesjon,
6 Fremmede stater og statsoverhoder. 1. Europa. 1924
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
