Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
skaps- eller kunstfag ’eller i nokor
gagnleg praktisk verksemd.
b. Som tilskot til å setja i gong eller
halda uppe skular for upplering i van
leg kvinneleg husarbeid eller av tek
niske skular for kvinnor.
c. Til å greida kostnader for elevar med
å reisa til og vera ved eller til å få
upplering ved slike skular som er
nemnde under litr. b.
d. Til hjelp for alle andre tiltak som er
etla til kvinneleg utdaning og som ein
meiner er laglege og hev von um fram-
gang.
Fondet vert styrt av Kyrkjedeparte
mentet. Dessutan er der ei nemnd som
skal gjeva departementet råd og rettlei
ding um saker som kjem legatet ved. I
nemndi skal vera: preses i Det kgl. sel
skap for Norges vel, ordføraren i Oslo
kommunestyre, direktøren for Håndverks
og kunstindustriskolen i Oslo og tvo med
lemer som Kyrkjedepartementet nemner
upp; av deim bør den eine vera universi
tetslærar.
Kasserar: Vigstad, P., ekspedisjonschef,
a. 09.
Den grevelige Hjelmstjerne-Rosencrone’ske
stiftelse.
Oprettet ved testamentarisk fellesdispo
sisjon, datert 30 sept. 1809, av dansk
geheimekonferentsråd, greve Marcus Ger
hard av Rosencrone, friherre til Rosendal,
og hustru Agnete Marie, fodt Hjelmstjerne.
Stiftelsen, hvis sete er
i Kjobenhavn, har
til hensikt «å lindre uforskyldt nød, bi
dra til lykkelige ekteskapers formerelse
i næringsstanden, understøtte fremstre
bende uformuende ungdom, utbre kul
tur og videnskapelighet samt opmuntre
talenters heldige utvikling». Ifolge den
oprindelige, av testatorene i fellesskap
gitte fundas, datert Kjøbenhavn 9 nov.
1811, skulde stiftelsen innbefatte 6 klasser,
hvis inntekter skulde anvendes således:
Iste klasse: til understøttelse av gamle
og svakelige tjenere av begge kjønn. 2nen
klasse: til utstyr av uformuende piker,
der gifter sig i næringsstanden. 3dje
klasse: til hjelp for trengende enker
ved deres barns opdragelse. Av disse tre
første klassers inntekter skulde årlig en
fjerdedel oversendes til magistraten i Ber
gen for av denne å anvendes til beste for
Bjørgvin bispedømme, således som angitt.
4de klasse: til understøttelse av det i
Kjøbenhavn nylig oprettede museum og,
om dette nedlas (hvad der snart efter
inntraff), til å fremkalle oplysninger til
fedrelandets, den danske og norske historie,
til unge videnskapsmenns dannelse og
litterære reiser, til premier for besvarelser
av opgaver, der skulde fremsettes efter
overlegg med et dansk eller norsk viden
skapsselskap. ste klasse: til bidrag
til det norske universitet. 6te klasses
inntekter skulde deles i tre deler, av hvilke
den første skulde tilfalle det danske viden
skapsselskap, den annen tildeles Det konge
lige norske videnskapers selskapiTrondhjem
og det tredje anvendes til unge talentfulle
danske eller norske kunstneres understøt
telse og til premier for gavnlige opfinnelser
av nye eller lettere veier og midler i kun
ster og håndverk.
Grev Rosencrone døde 1811, og grev
innen ophevet ved en disposisjon av 22
juli 1820 hele den de norske institusjoner
og undersåtter gitte adgang til å nyte
godt av stiftelsen, hvorhos hun under 12
jan. 1822 utferdiget en ny fundas, konf.
12 april s. å., som forøvrig var stemmende
med fundasen av 1811. Grevinnen døde
1838; men stiftelsen trådte først i virk
somhet 1862. Ved dansk høiesterettsdom
av 5 mai 1865 kjentes det norske uni
versitet berettiget til 5te klasse av fun
dasen av 1811. Ved kgl. dansk res. 23
okt. 1865 fastsattes det videre, at de tre
interessenter Universitetet, Videnskapssel
skapet i Trondhjem og Bjørgvin bispedøm
me skulde ta plass
i fundasen av 26 okt.
Endelig er ved dansk høiesterettsdom av
26 okt. 1876 nordmenn kjent adgangsbe
rettiget til 6te klasses 3dje avdeling.
Stiftelsen bestyres av 2 direktører og
står under den danske regjerings over
opsyn. Dens kapitalformue utgjorde 31
des. 1924 kr. 3319180,0, dens inntekter
i 1924 kr. 162 822,41. I 1924 blev der stilt
til disposisjon for Norges legatklasser kr.
19532,55, nemlig: a) Bjørgvin bispedømme
kr. 7031,7:2, b) Universitetet kr. 9375,6
og c) Videnskapsselskapet i Trondhjem
kr. 3125,2.
De nærmere bestemmelser for anven
delsen av de enkelte legatklassers inntekter
finnes i fundasen av 1811, trykt i 4de bind
av «Norske stiftelser», side 12, og i fun
dasen av 1822, «Kollegialtidende» for
1839, side 425.
596 Foreninger til fremme av oplysning og utdannelse. 1132
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
