Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Folkeforbundet.
Pakten om Folkeforbundet utgjør
første del av Versailles-traktaten av 28
juni 1919 mellem de allierte og associerte
makter og Tyskland og av fredstraktatene
mellem førstnevnte makter og Bulgaria,
Ungarn og Østerrike. Den trådte i kraft
10 jan. 1920. Pakten består av en inn
ledning, hvori utviklingen av samarbeidet
mellem folkene og betryggelsen av fred
og sikkerhet betegnes som forbundets al
mindelige mål, samt av 26 artikler, hvori
dets organisasjon og virkemåte fastslås.
Medlemmer av forbundet er dels op
rinnelige medlemmer, dels sådanne som
senere er blitt optatt. Enhver selvstyrt
stat, dominion eller koloni kan under visse
forutsetninger bli medlem av forbundet.
Medlemmenes antåll er for tiden 54, nemlig:
Albania, Argentina, Australia, Belgie,
Bolivia, Bulgaria, Chile, Danmark og
Island, Estland, Etiopia, Finnland, Frank
rike, Grekenland, Guatemala, Haiti, Hon
duras, India, Den irske fristat, Italia, Japan,
Jugoslavia, Kanada, Kina, Kolumbia, Kuba,
Latvija, Liberia, Litauen, Luxemburg,
Nederland, Nikaragua, Norge, Ny Seland,
Panama, Paraguay, Persia, Peru, Polen,
Portugal, Rumenia, Salvador, San Domingo,
Siam, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige,
Det sydafrikanske forbund, Tsjekkoslovaki,
Det tyske rike, Ungarn, Uruguay, Venezuela
og Østerrike.
I henhold til Stortingets beslutning 4
mars 1920 og kgl. res. 5. s. m. blev Nor
ges tiltredelseserklæring til pakten depo
nert i forbundssekretariatet den 9 mars
1920.
Forbundets sæte er i Genf. Dets hoved
organer er Forsamlingen og Rådet samt
det faste sekretariat. Pakten fastslår ikke
nærmere kompetanseforholdet mellem For
samlingen og Rådet. Kompetansen er på
få undtagelser nær den samme for begge,
idet hver av dem kan behandle «ethvert
spørsmål som faller innenfor forbundets
virksomhetsområde, eller som berører ver
densfreden.»
Forsamlingen består av represen
tanter for alle de stater som er medlemmer
av forbundet. Den møter til bestemte ti
der, vanligvis én gang om året i septem
ber måned. Hvert medlem har én stem
me og kan møte med inntil 3 delegerte.
Rådet består av 14 medlemmer (5
faste og 9 som velges av Forsamlingen
for 3år ad gangen). De faste medlem
mer er: Frankrike, Italia, Japan, Stor
britannia og Det tyske rike. De valgte
er Finnland, Kanada og Kuba (valgt
i 1927),
Persia, Spania og Venezuela (valgt i 1928),
Jugoslavia, Peru og Polen (valgt i 1929).
Rådet trer sammen når omstendighetene
krever det og i det minste én gang om
året.
Det faste sekretariat består av
sakkyndige i de forskjellige spørsmål for
bundet har eller kan få til behandling,
og av nødvendig hjelpepersonale. Det
ledes av Sir Eric Drummond, som i
tillegget til pakten nevnes som forbun
dets første generalsekretær.
Norges representasjon ved den 10de for
bundsforsamling
i Genf i september 1929
var:
Delegerte.
Mowinckel, J. L., statsminister og uten
riksminister.
Nansen, F., professor.
Hambro, C. J., stortingspresident, re-
daktør.
Varamenn.
Lange, C. L., generalsekretær.
Kolstad,P
. L., stortingsmann, landbruks-
skolebestyrer.
Aas, Ingeborg, lege, f. 76. c. m. 03.
Restad, A. C., dr. jur..
Sakkyndige rådgivere
Birkeland, P. H., legasjonsråd.
Andvord, R., byråchef.
Den internasjonale arbeids-
organisasjon
blev oprettet ved Versaillestraktatens del
XIII til gjennemførelse av bestemmelsen
i Folkeforbundspaktens art. 23 om at
forbundsmedlemmene skal søke etablert
rimelige og humane arbeidsforhold og i
353 Folkeforbundet. Den internasjonale arbeidsorganisasjon. 154
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
