Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
teresser overfor utlandet og står i dette
øiemed i forbindelse med «Die allgemeine
Konferenz der deutschen Sittlichkeits
vereine» (Berlin) med Fédération aboli
tionniste internationale (med sæte i Genf)
samt med de tilsvarende sedelighetsorga
nisasjoner i Sverige og Danmark.
Centralstyrets formann: Gleditsch,
Jens Gran, dr., fhv. biskop, f. 60, c. th
83, Bærum.
Generalsekreter: Engelstad, Bjarne
. Fortj.med. i gull, f. 72, e. j. 03, adr
”Bekkelagshogda.
Nasjonalkomitéen til bekjempelse av handel
med kvinner og barn.
Stiftet 1899, omorganisert sommeren
1905. Statsbidrag for budgettåret kr. 1000.
Formann: Færden, A., byrettsdommer.
Sekretær: Aasland, A., overrettssak-
fører.
Norske kvinners nasjonalråd.
Stiftet i Oslo 1904. Rådets formål
innenlands er å virke for forbindelse
og samarbeide mellem organisasjoner av
norske kvinner. Forat foreninger eller
institusjoner skal kunne optas, må de
være ledet av kvinner, eller kvinner må
være med i ledelsen.
Rådets formål utenlands er å repre
sentere Norges kvinner i Det interna
sjonale kvinneråd, hvorav det er ledd.
Rådet har 70 ledd; disse er dels lands
organisasjoner, dels lokale råd, som igjen
skal bestå av minst 3 foreninger. Dessuten
enkeltmedlemmer.
Hvert ledd velger to representanter,
som sammen med styret utgjør rådet.
Arskontingenten er kr. 40 pr. år for ledd
og kr. 20 pr. år for enkeltmedlemmer.
Livsvarige medlemmer kr. 300.
Landsmøte avholdes hvert 2net eller
3dje år.
Styrets formann: Kjelsbersg, B., fabrikk
inspektør.
Verneforeningenes landsforbund.
Stiftet 24 okt. 1922 og trådte i virk
somhet 1 jan. 1923, fra hvilket tids
punkt De norske forsorgsforeningers
landsforbund og Norges lærehjems- og
verneforbund (se Statskalenderen for 1922,
s. 1476—1478) er oplest. I forbundet
Statskalender 1930.
er innmeldt 61 verneforeninger, fordelt
over hele landet. Ved kgl. res. 26 jan.
1923 er foreningene godkjent til å utøve
det i str.l. $$ 52—53 (lov 25 juli 1919
nr. 1) og i str.pr.l. $ 85 (lov 25 juli 1919
nr. 2) omhandlede tilsyn med lovover
tredere. Ifølge lovenes $ 1 er Vernefor
eningenes landsforbund en sammenslut
ning av foreninger, som
1. efter påtalemyndighetens eller rettens
begjæring foretar undersøkelser ved
rørende lovovertredere,
2. tar sig av
a) personer, likeoverfor hvilke enten
påtale betingelsesvis undlates eller
idømt straff betingelsesvis besluttes
ikke fullbyrdet (i henhold til str.-
pr.l. 8 85 og str.l. & 52, jfr. lov 25
juli 1919 nr. 2 og 1),
b) personer, som har vert straffet eller
underkastet tvangsarbeide,
c) sådanne personers familier, samt
d) ungdom, som måtte være forsømt
eller vanskelig stilt, dette dog alene
i den utstrekning, hvori foreningenes
ovennevnte øvrige virksomhet måtte
tillate det.
Forbundet ledes av et forbundsstyre,
som har sitt sæte i Oslo.
For terminen 1929—30 er der bevil
get forbundet med tilsluttede foreninger
kr. 150 000.
Landsforbundets forman: Nissen, O.H.,
kst. direktør for Botsfengslet. |
Landsforbundets generalsekretær: Rum
melhoff, Ivar, f. 89, c. oecon. 09, a. 22.
Rednings- og vernehjem.
Disse hjem har i alt vesentlig til
formål å ta sig av kvinner, særlig
unge, som er kommet på avveier. Av
hjemmene er 2 beliggende i Oslo, 1 i
Bærum, 2 i Bergen og 1 i Nidaros. Alle
disse hjem har statsbidrag (Fengsels
budgettet).
Den norske omstreifermisjon.
(Foreningen til motarbeidelse av
omstreifervesenet.)
Arbeidet for omstreiferne er reist i
Bergen ved sogneprest J. Walnum. I
1894 bevilget Stortinget kr. 5000 til for
beredende arbeider. I 1897 utstedte komi
téen i Bergen et oprop, tiltrådt av ca. 300
38
1185 Selskaper, foreninger o. lign. med almennyttige og humane formål. 1186
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
