Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Selskaper, foreninger, stiftelser, legater o. lign.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Enkedronning Josephines legat for
kvinneleg utdaning.
Fundasen for dette legatet er fastsett
av enkedronning Josephine 18 jan. 1875
og kgl. stadfest 20 febr. s. å. Legatet har
blitt til ved friviljuge samanskot med
tilføre av halvhundreårsjubileet etter at
dronninga fyrste gongen kom til Noreg og
er auka med gåve (kr. 20000) av dron
ninga. Etter statuttane skulle ein tredje
part av rentene kvart år leggiast opp til
kapitalen hadde nådd kr. 100000, og det
gjorde han ved utgangen av 1899. Ren
tene vert til vanleg etla ut kvart år og
vert nytta på ein eller fleire av desse
måtane:
a. $om stipend for kvinner til i utlandet
eller heime å få utdaning i noko kunn
skaps- eller kunstfag eller i noka
gagnleg praktisk verksemd.
b. Som tilskot til å setja i gang eller
halda oppe skular for opplering i van
leg kvinneleg husarbeid eller av tek
niske skular for kvinner.
c. Til å greia kostnader for elevar med
å reisa til og vera ved eller til å få
opplæring ved slike skular som er
nemnde under litr. b.
d. Til hjelp for alle andre tiltak som er
etla til kvinneleg utdaning, og som ein
meiner er laglege og har von om fram-
gang.
Fondet vert styrt av Kyrkjedeparte
mentet. Dessutan er der ei nemnd som
skal gjeva departementet råd og rettlei
ing om saker som kjem legatet ved. I
nemnda skal vera: preses i Det kgl. sel
skap for Norges vel, ordføraren i Oslo
kommunestyre, direktøren for Håndverks
og kunstindustriskolen i Oslo og to med
lemer som Kyrkjedepartementet nemner
opp; av dei bør den eine vera universi
tetslærar.
Kasserar: Løvig, Aagot, assistent, f. 85.
Adr. Kirkedepartementet.
Den grevelige Hjelmstjerne-Rosencrone’ske
stiftelse.
Opprettet ved testamentarisk fellesdis
posisjon, datert 30 sept. 1809, av dansk
geheimekonferentsråd, greve Marcus Ger
hard av Rosencrone, friherre til Rosendal,
og hustru Agnete Marie, født Hjelmstjerne.
Stiftelsen, hvis sete er i København, har
til hensikt «å lindre uforskyldt nød, bi
dra til lykkelige ekteskapers formerelse
i næringsstanden, understøtte fremstre
bende uformuende ungdom, utbre kul
tur og vitenskapelighet samt opmuntre
talenters heldige utvikling». Ifølge den
opprinnelige, av testatorene i fellesskap
gitte fundas, datert København 9 nov.
1811, hvis inntekter skulle anvendes slik:
Iste klasse: til understottelse av gamle
og svakelige tjenere av begge kjønn. 2nen
klasse: til utstyr av uformuende piker,
som gifter seg i næringsstanden. 3dje
klasse: til hjelp for trengende enker
ved deres barns oppdragelse. Av inntekter
av disse tre første klasser skulle årlig en
fjerdedel oversendes til magistraten i Ber
gen for av denne å anvendes til beste for
Bjørgvin bispedømme, slik som angitt.
4de klasse: til understøttelse av det i
København nylig opprettete museum og,
om dette nedlas (hvad der snart etter
inntraff), til å fremkalle opplysninger til
fedrelandets, den danske og norske historie,
til unge vitenskapsmenns utdannelse og
litterære reiser, til premier for besvarelser
av oppgaver, som skulle fremsettes etter
overlegg med et dansk eller norsk viten
skapsselskap. 5te klasse: til bidrag
til det norske universitet. 6te klasses
inntekter skulle deles i tre deler; av disse
skulle den første tilfalle det danske viten
skapsselskap, den annen tildeles Det konge
lige norske vitenskapers selskap i Trond
heim og den tredje anvendes til å under
støtte unge talentfulle danske eller norske
kunstnere og til premier for gagnlige oppfin
nelser av nye eller lettere veier og midler
i kunster og håndverk.
Grev Rosencrone døde 1811, og grev
innen opphevde ved en disposisjon av 22
juli 1820 den adgang som var gitt de
norske institusjoner og undersåtter til å
nyte godt av stiftelsen, og utferdiget under
12 jan. 1822 en ny fundas, konf. 12
april s. å., som for øvrig var stemmende
med fundasen av 1811. Grevinnen døde
1838; men stiftelsen trådte først i virk
somhet 1862. Ved dansk høyesterettsdom
av 5 mai 1865 kjentes det norske uni
versitet berettiget til 5te klasse av fun
dasen av 1811. Ved kgl. dansk res. 23
okt. 1865 fastsattes det videre, at de tre
interessenter Universitetet, Vitenskapssel
skapet i Trondheim og Bjergvin bispedem
me skulle ta plass i fundasen av 26 okt.
Endelig er ved dansk hoyesterettsdom av
26 okt. 1876 nordmenn kjent adgangsbe
rettiget til 6te klasses 3dje avdeling.
1179 Foreninger til fremme av opplysning og utdannelse. 1180
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
