Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Foreninger, stiftelser, legater o. lign. til fremme
av opplysning og utdannelse.
Folkeakademier.
Det første folkeakademi ble opprettet
i 1885 i Oslo. Akademienes formål er
gjennom foredrag å meddele menn og kvin
ner almennyttige kunnskaper og i det hele
å virke kulturelt vekkende. Akademiene
drives av foreninger, hvis inntekter til
veiebringes ved kontingent, ved bidrag av
kommunen, sparebank m. v.
Etter frigjøringen er virksomheten i
folkeakademiene blitt sterkt aktivisert, og
akademiene forsøker både gjennom fore
drag med lysbilleder og film og tildels
også gjennom studieringsvirksomhet å gi
objektive orienteringer om de store aktu
elle problemer.
Med det formål å virke for akade
mienes trivsel har en flerhet av akademiene
sluttet seg sammen til et landsforbund;
ethvert akademi som ønsker det, har ad
gang til å bli opptatt. Ifølge forbundets
lover skal det som regel hvert 2net år
holdes landsmete i Oslo av represen
tanter for akademiene.
direktør.
Noregs ungdomslag.
Statsbidrag til folkeakademier er for
terminen 1948—49 kr. 70 000.
Folkeakademienes landsforbund.
Formann: Lillebrend, P
., lektor,
Gjøvik.
Sekretær:
Statens folkeopplysningsråd
I januar 1946 ble Statens folkeopp
lysningsråd organisert etter tiltak av Kirke
og undervisningsdepartementet. Rådet er
en fortsettelse av Kirkedepartementets
folkeopplysningsnemnd, som ble oppnevnt
i 1934, og teller nå representanter for ca.
tredve institusjoner og organisasjoner som
arbeider for folkeopplysningen. Formålet
er å søke å bygge grunnlaget for et fastere
og mere effektivt samarbeid mellom de
ulike opplysningsorganer i landet.
I løpet av årene etter krigen er det
opprettet mange nye kommunale folke
opplysningsråd, og i alt er det nå ca. 325
av disse råd. Det er tanken å søke å få
organisert slike råd i alle kommuner
i
landet. Forøvrig virker Statens folke
opplysningsråd for bedring av bibliotek
forholdene, stiftelse av folkeakademier,
studieringer og lyttergrupper, etablering
av folkeopplysningskurser, utnyttelsen av
kultur- og opplysningsfilm i opplysningens
tjeneste m. v.
Formann for rådet: Kildal, A., bibliotek-
Skipa 12. juli 1896. Føremål å ar
beida for folkeleg opplysning på full
norsk grunn og for samhald og samyrke
mellom ungdommen.
Noregs ungdomslag er ein samskip
nad av 35 fylkeslag med i alt kring 1250
einskilde ungdomslag. Desse laga har
samanlagt 60000 lagsmenner.
Omlag 700 lag har møtehus som dei
eig sjolve. Bondeungdomslaga i byane
har vanleg eit lagsbruk (kaffistove,
bondeheim) e. likn. til samlingsstad for
lagsflokken og til hjelp (stenad) for
lagsdrifta.
” Saman med Studentmållaget har No
regs ungdomslag sidan 1902 gjevi ut
Norske folkeskrifter.
1445 Foreninger til fremme av opplysning og utdannelse. 1446
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
