- Project Runeberg -  Den norsk-skotske Kabel : en Fremstilling af Kabelsagens Historie /
69

(1869) [MARC] Author: Joachim Ebbell With: Ole Jacob Broch - Tema: Telecom
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - X. Mødet paa Børsen 14de September 1868

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

DirektiO’
nens Eefa
rat fortsat
Kornmon-
tar.
tliis money-order company would get heyond a pro
spe tus. 1 ihink then there ivouldbe some directors"1
ncmes attached to it.
24S0. Mr, Goschen. You would get as
far as the directors, but you do not know whether
you would get so far as the cash? — I do not
knoiu. When you get directors you get cash as a
general ride.
ger, vilde hint Pengeanvisnings-Kompagni homme
videre end til et Prospektus. Jeg tror, der da vilde
blive nogle Direktørers Navne knyttede til det.
2480. Hr. Gøschen. De vilde komme saa
langt som til Direktørerne, men De ved ikke, om
De vilde komme saa langt som til at faa Kapi
tal? — Det ved jeg ikke. Nq.gr man faar Direk
tøren, faar man som en dlmindelig Regel ogsaa
Kapital.
Hr. Gladstone og Hr. Gøschen bl. A. vare vistnok ikke overbeviste ora, at det jo
vilde vise sig nødvendigt, at Postvæsenet fik et saadant Monopol; men for Nærvæ
rende fandt de ikke dette Spørgsmaal saa vigtigt, at de vilde insistere derpaa mod
den specielle Komités Indstilling (vedtaget mod 1 Stemme, Gøschen).
63) Ikke længere end vi nu allerede ere naaede, vil man kanske forstaa, hvor
stor Risiko vi havde for, at de Danske skulde sige nei. Ja saagar Hr. Heftye seiv
synes i denne Henseende at have været tryg; thi nys ovenfor siger han jo udtryk
keligt, at hvis vi vedtoge Overenskomsten, saa have vi Kontrakten med de Danske,
og hans Tale om vort Offer i 5 Aar viser tydeligt nok det Samme. Besynderligt,
at man dog ikke kan og vil have nogen Tillid til de Engelske. Danskerne derimod,
hvis Yirken for os i Kabelsagen vi kjende saa vel, dem tror man i Alt. Endvidere
skal her bemærkes, at Hr. Heftye har undladt at sørge for at Afgjørelsen kunde
ske samtidigt; Danskerne havde det i sin Magt at forhale denne Afgjørelse til stor
Skade for os.
64) Kabellogik! Aldenstund man heroppe søger at lade Aktionærerne forstaa,
at denne Forening er saa fordelagtig for os, og endvidere naar man ved, at Dau
skerno have forpurret vor Forening med International, været Aarsag til at vor Ka
bel er blevet os berøvet, hvorledes kan man da have det Haab, at de danske Aktie
eiere bifalde Kontrakten? Hvis de forkaste den, er det jo efter Hr. Heftyes Me
ning umuligt for os at faa nogen Kabel, hvilket maatte være det Allerfordelag
tigste for Danskerne, som hele Tiden have holdt paa, at Forbindelsen over Jylland
er jevngod med den over Norge, og som derved vilde undgaa euhver Konkurrence.
65) Af de opgivne Chancer skulde jeg tro, efter den Erfaring jeg senere gjorde,
at en Proces vilde have været at foretrække.
— — „Med Hensyn til selve Kontrakten og Forhandlingerne i London skal jegjtilføie, at jeg
ikke var alene om at gjøre, hvad jeg gjorde. For det første havde jeg til Assistance Hr. Collett 86))
og dernæst gjorde jeg ikke dette uden efter Samraad med Hr. Henley. Hvem er Heuley? Han
repræsenterer 2 0,000 Lstr. i denne Sag og har altsaa stor Interesse deraf, meget større end alle
norske Aktieeiere tilsammen, foruden at han er fuldkommen inde i Forholdene, og han var visse
lig ikke gaaet ind paa Sagen, hvis han ikke havde seet, at deri laa Redning 07). Jeg skal
fremdeles gjøre opmærksom paa, at Kontrakten kun varer i 5 Aar, og det er en meget kort Tid i
et saadant Foretagende 68), hvorhos jeg skal oplyse, at det danske Kompagnies mest indflydelses
rige Mænd har afkjøbt Hr. Henley Halvdelen af hans Aktier eller 15,000 Lstr.; det skulde deraf
synes, som om de Danske har anseet Foretagendet som ganske rentabelt 69).“ — —
66) Hr. Collett, det tause Vidne! Havde hanraadet, havde vi nok aldrig kom
met sammen med Danskerne.
69
MØDET PAA BØRSEN 14 SEPT. 1868.
X.]

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 21:12:08 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norskotske/0075.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free