Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 29. juli 1941
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
29. juli 1941
[Norsk Tidend]
Hvert slektledd lever historien opp igjen. Men på sin
egen måte. For det er dagens begivenheter som skaper
gjenopplevelsen. Derfor blir den stykkevis, og derfor
blir tidsrekkefølgen en annen enn dengang det hendte.
Nå befinner vi nordmenn oss i gjenopplevelsens
samtid med årene etter slaget på Stiklestad. Det så svart
ut i Norge i den tiden. Quislinger styrte som
fullmektiger for fremmede makthavere. Kongen var i
landflyktighet. Friheten og uavhengigheten så ut til å være gått
under. Men leser vi mellom linjene i sagaen, skjønner
vi at der skjedde noe stort i Norge nettopp mens
fremmedherredømmet var over oss. Fortiden kalte på folket.
Forståelsen av Olav Haraldsons kongsgjerning vokste.
Troen på hans hellighet slo rot. Storhetstiden etterpå
ble skapt i de norske sinn, og det var et alvorsherdet,
et stålsatt folk som hilste Magnus den gode.
Også vi har kjempet vårt Stiklestad-slag. Det
foregikk riktignok ikke i et enkelt veldig sammenstøt. Men
i månedlange enkeltkamper sloss kristmenn og
kongsmenn fra oddene utfor Kristiansand til snøf jellene
nordom Narvik for å verne riket. Også vi tapte. Men før
vi måtte legge våpnene ned eller dra av lande fikk også
vi plantet Tord Folesons merke fast i Norges jord. Aldri
har det stått tryggere. Og aldri før har det vært sett
så langt utenfor våre egne grenser.
2 — Keilhau. 17
à r Ah v
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
