Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Eksisterer "Europa"? - En egen européisk historie? - Den kulturelle faktor
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
om Aksen hadde vunnet krigen, ville Mussolini blitt
skuffet. For i så fall ville nok den tyske usurpator på en ny
25. desember ha trådt inn i Peterskirken for å motta
Karl den stores keiserkrone fra en ny Leo III. Et syn
av denne ceremoni har sikkert vært en av Hitlers
dyrebareste dagdrømmer. Men denne drøm vil aldri kunne
oppfylles, fordi hans kamp ikke kunne innskrenkes til et
felttog for å dominere kontinentet «Europa», men
nødvendigvis måtte utvides til en verdenskrig. En særlig
européisk politikk atskilt fra og uavhengig av
verdenspolitikken er ikke mulig. I dag er «Europa» mindre
enn noensinne en særegen historisk enhet.
Den kulturelle faktor.
Men kan «Europa» kalles for en kulturell enhet?
Spørsmålet kan fremsettes i dobbelt betydning. Det
kan refereres både til opprinnelsen og utstrekningen av
vår sivilisasjon.
En ivrig talsmann for den européiske idé, professor
H. A. L. Fisher i Oxford, åpner sitt berømte verk med
noen linjer som han synes å ha tillagt avgjørende
betydning. Han skriver: «Vi europeere er barn av Hellas.»
Og han tilføyer: «Der er en européisk sivilisasjon. Vi
vet at en mann er europeer når vi møter ham. Det er
lett å skille ham ut fra en innfødt fra Peiping, fra
Benares eller fra Teheran.» De siste ordene er sanne.
Men de er billige. Og de beviser ikke noen ting, fordi
de blander sammen det kulturelle og det rasemessige. Det
er slett ikke lett å skjelne en mann fra det vestlige eller
nordlige «Europa» fra en innfødt newyorker eller fra
en som er hjemmehørig i Cape Town eller Canberra.
Heller ikke er det lett å skille en sør-europeer fra en som
hører hjemme i Buenos Aires, i Rio eller Valparaiso.
Og om det er sant at vi kulturelt sett er barn av Hellas,
30
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
