Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Økonomisk og politisk planlegging for etterkrigstiden - I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Moderne stater er imidlertid ikke bare politiske
organismer, men også de høyeste administrative enheter for
nasjonal produksjon og handel. Mellom statens politiske
organer og de nasjonale økonomiske funksjoner finnes
der følgelig utallige relasjoner, og flere av dem har
strukturell betydning. Diskrepanser mellom politisk
organisasjon og økonomisk struktur vil derfor før eller senere
lede til forviklinger, sammenbrudd eller farlige
konflikter. Den store feil som ble begått under
fredsforhandlingene etter den første verdenskrig, var denne at de
økonomiske problemer ble oversett. Der ble ikke skapt
noen økonomisk organisasjon som svarte til den politiske.
De nye grenselinjene ble trukket uten tanke på de
økonomiske muligheter. Vi husker alle dette fantom fra den
klassiske økonomikk som ble betegnet med det latinske
fagord bomo oeconomicus. Under fredsdrøftelsene i
Paris opptrådte den motsatte type: bomo
non-oeconomicus. Så langt gikk de delegerte dengang i sin neglisjering
av de økonomiske problemer at de endog utsatte
løsningen av det eneste økonomiske problem som de selv
hadde underkastet alvorlig debatt: spørsmålet om
krigsskadeserstatningene. «De økonomiske konsekvenser av
freden», for å bruke uttrykket fra den berømte Keyneske
boktitel, fikk ikke engang noen foreløpig avgjørelse før
mai 1921, og først Dawes-planen av 1924 med dens
etterfølger Young-planen av 1929 prøvde på å få i stand
en endelig ordning.
Dawes-planen, som i sin idé og sine hovedtrekk var
et verk av den nå avdøde ypperlige teoretiker og
forretningsmann Sir Josiah Stamp, innførte et
hensiktssvarende system for ytelsen av de tyske
erstatningsbetalinger og eide dessuten smidighet og elastisitet.
Beslutningene av 1921 og Young-planen derimot hører til de
bedrøvelige kapitler i planøkonomiens historie; at disse to
60
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
