Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Danmark
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Begivenhetene i de siste ukene har plutselig og uventet
brutt denne stillheten. Sprengningene av fabrikker rundt
om i Danmark og senkningene av de danske
marinefartøyene som ikke kunne gå til nøytral havn, har båret
bud over verden om en gjenoppliving av den gamle
danske ånd. Det er kanskje enrå for tidlig å ha noen
bestemt mening om hvor langvarig og hvor hårdnakket
den nye danske motstand vil bli. Men med sikkerhet
kan vi si at augustdagene 1943 har satt et skille i
Danmarks historie. Den danske folkemening har gitt en
sinnenes og handlingenes krigserklæring mot det tyske rike.
Selv om Danmark ikke formelt er blitt med i krigen,
har det danske folk skiftet plass.
For nordisk politikk etter krigen vil denne Danmarks
nye stilling bli av stor betydning. Der er ikke lenger
noen utsikt til at det danske folk vil la seg innfange av
de agitatorer som har virket for dannelsen av en ny
nordisk blokk på grunnlag av en gjenoppliving av den
feilslåtte nøytralitetspolitikk. Vi må også kunne regne
med som sikkert at etterkrigstidens Danmark vil stå foran
en opprustning, og at det danske folk vil komme til å ta
sin del av de Forente Nasjoners felles forsvarsbyrde.
Men samtidig kan vi ikke lukke øynene for at
dersom Tyskland skulle bli sterkt nok til på ny å våge
en revansjekrig, vil Danmark, selv i opprustet tilstand,
komme til å betegne det svakeste punkt i forsvarslinjen
mot Tyskland, dersom ikke selve de geografiske forhold
blir endret. Problemet om ny sikkerhet for Danmark
vil derfor i De Forente Nasjoners felles interesse måtte
trenge seg fram i første rekke av de spørsmål som
nødvendigvis må løses før den endelige fred blir sluttet.
Vi gjør da vel i å erindre at Bismarck og Moltke
nettopp valgte Schleswig-Holstein som det første offer for
sin utvidelsespolitikk. Det var landvinningen fra 1864
76
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
