Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Winston Churchill 70 år
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Winston Churchill 70 år
[Norsk Tidend 29. november 1944]
Sommeren 1936 var jeg i et middagsselskap hos en
engelsk læge i Cardiff. Naturligvis gled samtalen nesten
med en gang inn på britisk politikk. Verten gav uttrykk
for sterkt konservative meninger. «Jeg skjønner ikke
Dere britiske konservative,» sa jeg. «Hvorfor tar Dere
ikke Winston Churchill til førsteminister?» Verten holdt
nettopp på med å skjære opp steken. Han slapp kniv
og gaffel og så opp, og sa med et alvorlig, nesten
irettesettende blikk: «Churchill er for farlig: han har så
mange idéer.»
Nettopp slik tenkte gjennomsnittsvelgeren i 1920-årene
og 1930-årene, — han som gjorde Warren Harding
til president i De forente stater og syntes det var deilig
at Stanley Baldwin forvaltet det britiske verdensrikes
interesser. Denne gjennomsnittsvelger kjente seg i det hele
tatt tryggest under en fører som aldri talte om farlige
ting fordi han ingen farer så. De forsiktige politikere
hadde velgernes øre, og det var de forsiktiges
hemmelige fagforening som førte demokratiene i denne
verdensdelen, halvblinde og intetanende, like lukt inn i den
annen verdenskrig.
I Winston Churchill’s ungdomsår var det noe
annerledes. Den gang syntes velgerne det var kjekt å lytte
til uvorne menn, og i 1899 stilte det britiske
konservative parti Winston Churchill som kandidat til Parla-
84
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
