Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Når vi kommer hjem - II - III
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Historien beveger seg etter lange linjer, og har én slått
retningene fast, skulle én kunne peke på noen av de
punkter som må passeres. En fjellvandrer som går
gjennom veiløse trakter, kan etter kartet finne ut de pass
han må ned til og de broer han må over. Vi burde kunne
tegne opp et fremtidskart hvor slike uunngåelige punkter
var merket av.
Dessuten kan fremtidige begivenheter plutselig,
likesom blinkvis, komme oss nær i anelser og endog i syner.
Jeg vet det av egen erfaring; det har hendt meg å ha
fremtidssyner som siden ble virkeliggjort inntil hver
enkelthet jeg kunne huske. Om vi vennet oss til å gi mere
akt på det fremtidsvendte i vår egen natur, ville vi
kanskje ikke være så håpløst fremtidsblinde.
Men ingen anelser og ingen syner har gjort
hjemkomsten levende for meg. «Når vi kommer hjem», —
det er ikke noe annet enn en refleksjon eller en dagdrøm.
III
“Hvis jeg kommer hjem» burde det forresten hete i
en rent personlig fremstilling. For vi som rå er ute, vi
kommer ikke hjem alle sammen. Døden har ennå en
høst å gjøre.
Når dette står så sterkt for meg, er det fordi jeg
tenker på Nordahl Grieg. Av alle mine venner i London
var han den jeg oftest og mest inngående drøftet
hjemkomstens problemer med. «Når vi kommer hjem, du,»
— akkurat de ordene brukte han så ofte. Og han sa
dem med denne forunderlige blandingen av sorg og lykke
som har funnet uttrykk i hele hans krigsdiktning.
Han skulle ikke komme hjem.
Jo, han er alt kommet hjem. Kommet hjem til evig
liv i norsk historie og legende.
114
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
