- Project Runeberg -  Norsk røst i London : innlegg og stemninger på utefronten /
119

(1945) [MARC] [MARC] Author: Wilhelm Christian Keilhau
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Når vi kommer hjem - VI - VII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

VI

Nei, jeg er ikke redd for å møte vennene fra
hjemmefronten. Men der er andre jeg gruer meg for å treffe
igjen.

For ikke alle i min slekt og min krets har holdt mål.
Noen få er blitt quislinger. Slik er det vel med de fleste
av oss her ute: der er enkelte folk hjemme vi helst aldri
mer vil se. I våkne nattetimer står de for oss, forræderne
og halvforræderne. De som har plettet sitt lands og sitt
navns ære. En flokk av spøkelser, — levende spøkelser,
virkelige i kjøtt og blod, men uvirkelige i dyster,
uforståelig, fremmed og fiendtlig ånd. Ved sin blotte
eksistens kaster de kalde skygger over gleden ved
hjemkomsten.

Og quislingene er ikke de eneste. Ved siden av dem,
men likesom i utydeligere omrids, står de som ikke har
syndet selv, men som har tjent på sine landsmenns
ulykker. Okkupasjonens alfonser. Folk som har vunnet gods
og bankkonti på kontrakter med fienden. I
gjenreisningstiden vil de sikkert ta på seg nasjonale masker, mens
de deklamerer for den økonomiske politikk som vil passe
i deres eget kram; deres mål er å berge krigstidens

gevinster.
En tredje gruppe blir det også ufyselig å møte. Det
er opportunistene, — de som tidde da det knep eller

kanskje smilte til tyskerne før Stalingrad, men som ble
overnasjonale da de skjønte hvor det bar hen. Jeg har
en mistanke om at de snedigere av dem vil dyrke oss
fra utefronten, fordi vi vet mindre om deres
forvandlingskunster. Når vi kommer hjem, må vi være på vakt
mot slike folk.
VII

Men det kan også bli sårt å se igjen de stedene og de

menneskene vi har mest kjær. Vi kan finne flere brann-

119

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Jan 28 16:11:52 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norskrost/0119.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free