Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den norske tidsskrift-litteraturen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
VI
Ekspansjonen i tidsskrift-litteraturen og i bokproduksjonen løper
parallelt, og begge deler registrerer følsomt de skiftende
samfunnsmessige og kulturelle forholdene ned gjennom tiden. I sin struktur
gir den samlede tidsskrift-litteraturen vår et levende bilde av
utviklingen mot en stadig sterkere differensiering i samfunnet. Fag knytter
seg til fag, interesse til interesse, behov springer ut av behov, og
nærsagt alt slår etter hvert ut i periodiske publikasjoner, i tidsskrifter.
Tabellen over den tallmessige tilveksten av nye tidsskrifter i de
forskjellige tiårsperiodene gir en nøktern og pålitelig oversikt over
denne utviklingen. Leser vi den horisontalt, vil vi se hvor mange nye
tidsskrifter som er kommet ut i de forskjellige tidsrom, både fordelt
på de enkelte faggruppene og i samlet sum. Vertikalt finner vi veksten
i faggruppene, fra de eldste tidsskriftene og inntil 1920.
Tabellen er inndelt i klasser etter Universitetsbibliotekets
klassifikasjonssystem — med enkelte små avvikelser. Innholdet av
avdelings-bokstavene vil fremgå nedenfor.
Gruppe A (litteraturhistorie, bokhandel, bibliotekvesen,
journalistikk, bokkunst, typografi) gir seg først til kjenne i 1827, med
bokhandler H. T. Winthers ukeblad «Anmeldelser, Literatur og Kunst
vedkommende» (1827—29). Det er vesentlig et meddelelsesblad for Winthers
forlag og bokhandel, med lister over nye bøker, enkelte rosende
bokmeldinger og en god del reklame. Av samme enkle karakter, men
allikevel stort sett en del vektigere er blad som Johan Dahls «Literaturtidende»
(1845—46), Bertrand Jensens «Bogvennen» (1893—1900),
Cammer-meyers «Literært Ekko» (1897), Aschehougs «Fra bokernes verden»
(1903—10) og andre. Et mer kritisk og resonnerende litterært blad
fikk vi tidlig i «Idun. Et Blad for Literatur og Kunst» (1851—52),
friskt og delvis respektløst redigert av den unge studenten A. M.
Gliick-stad, forlagt av Johan Dahl. Det gikk imidlertid fort inn «af Mangel
paa fornødne Kræfter, da saavel Medarbeidernes som Publikums
Understøttelse var lige vanskelig at erholde». Det samme var tilfelle med det
neste og siste litteraturbladet Johan Dahl satte penger og forhåpninger
inn på, «Literairt Tidsskrift» (1866), redigert av Johan Vibe. I 1876
startet Den norske Forlagsforening, som var stiftet 1875 for å arbeide
for norsk litteratur, «Norsk Tidsskrift for Literatur» (1876—78), redigert
av K. A. Winter-Hjelm. Det hadde et bredt og underholdende preg
og nådde et forholdsvis stort publikum, ikke minst fordi det i en
folio-utgave også kom som bilag til «Ny illustreret Tidende». Først i 1914
fikk vi et vitenskapelig spesialorgan for litteraturforskning i «Edda»
— grunnlagt av Gerhard Gran.
Det er forholdsvis sjelden at litteraturinteressene har samlet seg i
spesialorganer her i landet. Det kommer av at litteraturen alltid har
vært godt tilgodesett i tidsskrifter av mer blandet innhold (gruppe B).
Tar vi for oss de sentrale kulturtidsskriftene ned gjennom tiden, vil vi
se ?t de aller fleste av dem har vært svært litterært preget. Dette
kommer vi tilbake til ved behandlingen av tidsskriftene av B-tvpen.
Det første forsøk på et samlingsorgan for den norske bokhandel
ble gjort av Chr. A. Wulfsberg med «Norsk Boghandlertidende» (1849
—50). Den vesentlige verdien av dette tidsskriftet ligger i
annonse-spaltene. Ellers inneholder de 35 nummerne som kom ut, bare et par
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
