Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den norske tidsskrift-litteraturen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
VIII
bokmeldinger og eji del artikler om — landbruk! Fra 1866 ble
«Nordisk Boghandlertidende» (tidligere «Dansk Boghandlertidende») organ
for de norske bokhandlerne, inntil endelig i 1879 «Norsk
Boghandlertidende» ble startet.
Bibliotekvesenet fikk sitt fagorgan i 1907 med «For folke- og
barne-boksamlinger» (fra 1916: «For folkeoplysning») og journalistikken først
i 1917 med «Journalisten».
Gruppe B (tidsskrifter av blandet innhold) er den største av alle
gruppene. Den opptar hele 654 av de 2 232 tidsskriftene som er
registrert i bibliografien. Tabellen viser også at jo lenger tilbake vi går
i tiden, desto sterkere og mer dominerende er denne gruppen i forhold
til de andre.
Vi kan si at tidsskriftene av B-typen har en dobbelt opprinnelse: de
stammer både fra de tyske lærde tidender og fra de engelske Spectators.
Og i og med dette er også deres dobbelte oppgave og deres problem gitt:
de skal både representere det saklige alvor og den lettere, spirituelle
underholdning. Det ligger selvfølgelig en tendens til splittelse i dette
— på den ene siden vil det av det saklige alvor utvikle seg fagtidsskrifter,
på den andre siden vil spiritualiteten gli ut i bred, populær
underholdning i ukeblad og magasiner. Men det finnes også tidsskrifter som
bevisst tar opp begge de to oppgavene — uten altfor ofte å sprekke på
det. Det er tidsskrifter med universell karakter, og de sprang naturlig
ut av opplysningstiden. I opplysningstidens frie og kritiske ånd har de
også utfoldet seg videre — nærsagt fra hvert tidsrom av vår historie
siden slutningen av 1700-tallet kan vi nevne slike samlingsorganer,
hvor de store og aktuelle kulturspørsmålene er blitt mest mulig allsidig
belyst. Det er ikke vanskelig å finne dem når en glir over sidene i denne
bibliografien. Enkelte av dem kan nok være engasjert i bestemte
kulturstrømninger, men når vi i dag ser at de idémessig var i pakt med
fremtiden, beholder de for oss mye av den nødvendige frihet og
rommelighet.
Skal vi nevne noen få av disse tidsskriftene, kan vi begynne med
«Trondhiemske Samlinger» (1761—65), utgitt i Trondhjem av P. F.
Suhm. Noe stort publikum nådde det aldri, det var altfor fylt av lærde
og tunge avhandlinger, men en får et inntrykk av hvilken omfattende
orientering det forsøkte å gi leserne, når vi hører at det i fem årganger
finnes en omtale av 883 «gode og slette Bøgger» på ti forskjellige språk.
Noe større av abonnenter fikk heller ikke Claus Fastings
«Provinzial-blade» (Bergen 1778—81), selv om det både var spirituelt og
innholdsrikt, med det rosverdige program å «vælge det Bedste, gjøre det Nyttige
mindre kjedsommeligt, og det Behagelige mere nyttigt». For folk flest
var det for sterkt preget av redaktøren og hans respektløse og forargelige
meninger om alt mellom himmel og jord. I «Hermoder» (1795—1800)
fant den voksende norske nasjonalkjenslen et samlingsorgan, og mange
dristige, særnorske idéer og krav ble her satt fram. Mindre betydning
fikk et politisk opposisjonsblad som «Den norske Tilskuer» (Bergen
1817—21) — selv om det var redigert av de landskjente
frihetsmen-nene Jonas Rein, Chr. Magnus Falsen og Herman Foss. Først med
Jonas Anton Hielms «Almindeligt norsk Maanedsskrivt» (1830—32)
fikk vi igjen et samlingsorgan for de politiske og kulturelle spørsmålene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
