Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den norske tidsskrift-litteraturen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
XI
Gruppe F (naturvidenskap) dukker opp så tidlig som 1782 med den
populærvitenskapelige «Christianiæ Maaneds-Tidende» og fortsettelsen
«Christianiæ physikalske Aarbog» (1783), utgitt av Chr. E. W. Schulze.
Men et virkelig vitenskapelig organ får gruppen først med det ærverdige
«Magazin for Naturvidenskaberne» (1823—), det eldste tidsskriftet vi
har i dag. I 60-årene har meteorologien et sterkt oppsving med hele
fire periodiske publikasjoner av årbok-karakter, og etter hvert kommer
andre grener av naturvitenskapene til. Med stort og smått blir det
inntil 1920 tilsammen 25 tidsskrifter.
Gruppe G (medisin, herunder odontologi, hygiene, sanitet, farmasi,
veterinærvesen) rykker inn med «Eyr, et medicinsk Tidsskrift» (1826
—37). I 1842 får medisinen og farmasien et fellesorgan i «Ugeskrift
for Medicin og Pharmacie» (1842—45), og i 1858 får vi et første forsøk
på et populært sunnhetsblad i «Folkets Helse» (1858—60). Før århundret
er ute har både jordmødrene («Tidsskrift for jordmødre», 1895—),
veterinærene («Tidsskrift for Veterinærer» med fortsettelsen «Norsk
veterinær-tidsskrift», 1889—), tannlægene («Den norske
tandlægeforenings tidende», 1890—), osv. fått sine organer.
Gruppe H (språkvitenskap, målstrid) er sent ute med særorganer.
Et periodisk skrift som «Samlinger til det norske Folks Sprog og Historie»
i 1830-årene er vesentlig historisk innstilt og hører hjemme blant de
historiske tidsskriftene. Først i 1882 fikk språkvitenskapen et forum i
«Arkiv for nordisk Filologi», hvis fire første årganger ble utgitt i Norge
ved Gustav Storm. I 1884 gikk Moltke Moe og Joh. Storm i gang med
«Norvegia. Tidsskrift for det norske folks maal og minder». Det gikk
inn etter første årgang, men ble tatt opp igjen i 1902 og i 1908 av Marius
Hægstad og Amund B. Larsen — og er i dag med sine tre sporadiske
årganger det beste eksempel på hvor lenge et tidsskrift kan beholde
sin vitenskapelige bruksverdi. Tilsammen har H-gruppen etter tabellen
såpass mye som 12 representanter, og det skyldes først og fremst
målstrid og — esperanto!
Gruppe I (historie, lokalhistorie, personalhistorie) hadde i tiden
før 1870 bare ti representanter. Det er ikke mange når en tenker på hvor
sterkt historisk innstilt kulturlivet var her i landet — før
naturvitenskapene tok til å gjøre seg gjeldende fra 1870-årene av. Men de brede
historiske interessene gjorde ikke krav på så mange samlingsorganer.
De fikk uttrykk på så mange andre måter, gjennom bøker og tidsskrifter
av alle interessegrupper. En kan ikke åpne en gammel tidsskrift-årgang
uten å finne historisk stoff.
Det første tidsskriftet som i tabellen er plasert i I-gruppen, er
«Politik og Historie» (1807—10) — nærmest et organ for utenrikspolitikk
og nyere européisk historie. Med en viss rett kunne en også ha regnet
med «Samlinger af juridiske og historiske Materier» (1784—86), men det
er antagelig riktig å plasere dette skriftet i gruppen for rettsvitenskap.
Med selskapet for Norges veis «Historisk-philosophiske Samlinger»
(1811—13) fikk vår nasjonale historieforskning et kortvarig forum, og
det ble etterfulgt av Johan Storm Munchs «Saga» (1816—20), hvor det
både språklig og historisk ble satt en avgjørende kile mellom norsk og
dansk. Vi kan også nevne «Samlinger til det norske Folks Sprog og
Historie» (1833—39) og «Norske Samlinger» (1849—60) — det gir ellers
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
