- Project Runeberg -  Novelletter /
48

(1889) [MARC] Author: Alexander L. Kielland
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

48
med Faderen, og ikke mindst det krenkende i at vere bleven
behandlet som Dreng i saa Manges Nerverelse, — maatte
faa rase ud en Stund.
Men tilslut blev han rolig, satte sig hos sin gamle
Ven, og denne forklarede ham nu, at det maatte vere ste
dende for en eldre Mand at lade sig vise tilrette af et ungt
Menneske.
"Ja, men jeg havde Ret!" sagde Studenten vel fyr
tyvende Gang.
"Godt, godt! men alligevel maa du ikke give dig Mine
af at ville vere llogere end din egen Far."
"Min Far sa’ jo selv, at han vilde have det saa!"
"Hvad behager? nnnr har din Fader sagt det?" —
Adjunkten begyndte nesten at tro, at Vinen var gaaet den
unge Herre til Hovedet.
"Ved Bordet — i Talen!" raabte denne.
"Ved Bordet — ja l i Talen —ja l Men fer du, det
er en helt anden Sag. Sligt lader stg vel sige — iser ien
Tale ; men det er aldeles ille Meningen, at det stal gjen
nemferes i Praxis. Nei, tro du mig — Gutten min! jeg
er gammel, jeg ljender Menneskene. Det maa nu engang
gan saaledes til i Verden ; vi ere ikke anberledes. I Ung
dommen har man et eget Syn paa Livet ; men unge Mand !
det er ille det rette. Ferst nåar man er lommen tilro ien
fremrylket Alder, ser man Forholdene i det sande Lys. Og
— nu vil jeg sige dig noget, forn du trygt lan stole paa.
Naar du kommer i din Fars Aar og Stilling, ville dine
Anskuelser blive ganske de samme som hans nu ere, og du
vil ligesom han bestrebe dig for at hevde dem og indprente
dem hos dine Bern."
"Nei, aldrig! det sverger jeg," raabte det unge Men
neske, idet han sprang op, Og nu talte han i gledende Ord
om, at for ham stulde Ret altid vere Ret, Respekt for

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 21:15:03 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/novellett/0054.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free