- Project Runeberg -  Nylænde : tidsskrift udgivet af Norsk kvindesagsforening / 10. aarg. 1896 /
22

(1887)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 2. 15de jan. - Første kapitel af en endnu utrykt fortælling (Helene Larssen) - Pariserbrev (ved Thora Storm)

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Men nu maatte hun le: La være at leve livet for at lave liv paa en
lap lærred! Og hun fik en övergiven lyst til at springe ned igjen og
spørge de to lyseblaa sommerfuglene, om de ilcke heller vilde bruge sit
korte liv til at male sommerfuglevinger! Det vilde skaffe dem slig op
høiet kunstglæde og fuldstændig opveie den fryd, de havde følt idag
nede i kløverengen! Nei tak!
Hun næsten sprang opover den bratte bakken og gik modig lige
ind til far og mor. —
Se saa, nu var det overstaat, bekjendelsen og den faderlige velsig
nelse og altsammen. Astrid følte sig usigelig lettet, for det var gaat
saa meget glattere, end hun havde tænkt alt sammen. Men saa meget
som det vel endnu forestod af alle slags greier! I grunden burde to
elskende, som havde fundet hinanden, forsvinde fra jordens overflade,
fordufte i den blaa æther et sted, tænkte Astrid, mens hun sad og
drømte i det aabne vindu den lange, lyse sommernat, mens livet gled
forbi hende i samme farver som blomsternes dernede i haven: Lilla
som syrenerne, blegrødt som kaprifolierne, gulhvidt som jasminerne.
Herregud, kunde det virkelig være livet, som havde slige skjære
farver? Og slig duft — — slig duft?
Astrid lagde hodet ned i vinduskarmen og graat.
Helene Lassen.
Pariserbreu
fra
Tilla Emelie Sterseth
til
Odin Anton Øyen i Midterila.*)
(Ved Thora Storm).
No endeli, min Anton! jeg sætte vil i stil
Et brev til dig, Du hjertens vennen!
De’ har ret vor’en ondt å komme seg tel
At række sin hånd efter pennen;
For her i Paris e’ de! int’ rolihet å få:
Dem kjøre og dem ri’r te langt på natta
j Midterila d. e. det midterste Ilen, forstad til Trondhjem, hvor hovedsagelig sjøfolk
og fiskere bor.
*0 Maa foredrages af en indfødt trønder,
22 Nylænde, 15de jan. 1895.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 21:40:56 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nylaende/1896/0028.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free