Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Lykken som opplevelse og evne
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
URMENNESKET ER EN UMULIG PERSON
Instinktsenergi kan utfoldes stort sett på tre vesensforskjellige
måter: Den første er den naturlige, direkte utfoldelse av instink-
tet i sin opprinnelige (eller det vi tror er den opprinnelige) form.
Grisen som løper omkring på fjellet, forteller oss enkelt og over-
bevisende om den lykke det gir, og så opprinnelig kan instink-
tene røre seg i oss, at vi synes vi kan oppleve en tilsvarende lykke.
Den annen er utfoldelsen av instinkter som er blitt fordreid,
pervertert. Utfoldelse av perverterte instinkter gir utvilsomt
lystopplevelse, men like utvilsomt ingen lykke, tvert imot er den
perverse aldri ulykkeligere enn når han med eller mot sin vilje
«utfolder» sin perversitet. Den som opplevde Berlin i 1920-årene,
fikk i det såkalte fornøyelsesliv en selsom og overveldende demon-
strasjon av denne utfoldelse. Homoseksualitet i de mest bisarre
former, sadisme, masokisme osv., ble de «normale» former
under denne perversitetens høykonjunktur. I disse menneskers
blinde jakt etter lyst, ble instinktene presset for sitt siste ener-
giinnhold og undergikk samtidig en perverteringsprosess, når alle
naturlige muligheter var uttømte. Med menneskets (og ikke minst
tyskernes) evne til å løpe lina ut, overgikk da også ofrene for
dette forlystelsesliv langt julegrisen i retning av fornedrelse,
fortvilelse og ynkverdighet.
Den tredje form for utfoldelse av instinktsenergi er heller ikke
grisen noen mester i, den må stort sett mennesket være alene
om: utfoldelsen av den sublimerte instinktsenergi, energi som
avbøyes fra instinktets opprinnelige retning, ledet av personlig-
heten under innflytelsen av et ideal.
Slik som livet arter seg for siviliserte mennesker blir dette
den utfoldelse av instinktsenergi vi oftest er henvist til. Vi vet
lite om hvilke «opprinnelige» instinkter mennesket har, men vi
tror iallfall å vite at vi har arvet dem fra en fjern fortid, fra det
vi kaller urmennesket. Men urmennesket er en ganske umulig
person i det samfunn vi har skapt oss. Lykken i vårt siviliserte
samfunn kan da ikke realiseres annerledes og bedre enn ved å
utfolde instinktsenergi mest mulig i sin opprinnelige retning,
men med den avledning som må til for å leve livet så rikt og
tilfredsstillende som mulig i et sivilisert samfunn. Denne nød-
vendige avledningsprosess kan vi kalle sublimering, sosialisering,
spiritualisering osv. Utfoldelse av sublimert instinktsenergi fører
til lykke, like sikkert som utfoldelse av pervertert instinktsenergi
fører til fortvilelse, det sier erfaringen oss.
38
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
