Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Lykken som opplevelse og evne
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DON QUIJOTE OG SANCHO PANZA
Lykkens ytringsformer, slik som vi kan iaktta dem hos oss
selv og hos andre mennesker, er i høyeste grad også avhengig
av temperament, det er dette som i første rekke gir lykkeytrin-
gen sitt spektrum for å bruke det bildet. Allerede oldtidens filo-
sofer var enige om at det skyldtes legemets «væsker», og stilte
opp et helt skjema for temperamentene på grunnlag av væske-
blandingen i kroppen. Var blodet det dominerende, var man
sangviniker. Den gule galle derimot frembrakte kolerikeren med
sine sterke følelser, den sorte galle preget melankolikeren og
slimet flegmatikeren. I våre dager er «væskene» blitt erstattet
av endokrine sekreter i blodet, adrenalin,- sukker, tyrosin osv.,
og begrepene har klarnet atskillig, men det er allikevel fullt
opp av gåter når det gjelder temperament, gåter som nok ikke
er løst selv med Kretschmers besnærende lære om sammenhen-
gen mellom temperament og kroppsbygning, mellom pyknisk
kropp og syklotymt temperament, mellom lepsotom kropp og
schizotymt temperament. Bak alle disse besynderlige fremmedord
og all denne anvendelse av moderne vitenskap skjuler det seg
dog neppe mer visdom og menneskekunnskap enn den Miguel
de Cervantes har gitt oss i sin udødelige roman om den magre
idealist Don Quijote og hans runde væpner Sancho Panza, snus-
fornuftens inkarnasjon.
Don Quijote og Saneho Panza kan begge oppleve lykken, men
aldri av samme årsak og absolutt ikke på samme måte. Lykken
og sorgen er i alle tilfelle opplevd gjennom temperamentet, og livet
er ens eget liv, opplevelsene ens egne opplevelser, ikke andres.
Av minst like stor betydning for lykkeopplevelsen og lykke-
evnen er menneskets evne til å finne og gi uttrykk for sine
følelser. Hos noen gir selv de minste krusninger i følelseslivet
seg utslag i bevegelser og minespill, i stemmen, i ansiktsfargen
osv. De er hva man kaller ekstroverse. Andre, hvis sinns-
krefter ikke behøver å ha mindre styrke, savner evne til å gi
sine følelser uttrykk, opplevelsene, inntrykkene, slår inn og får
dem til å tenke og gruble, ruge over dem, men ikke vise noen
ting. Det er de introverse.
Til en viss grad avhenger denne forskjellen av opplæring og
selvdisiplin, med andre ord av ervervede karakteregenskaper,
men at det finnes medfødt forskjell på menneskene i denne hen-
seende synes å være bekreftet gjennom mange og pålitelige er-
faringer. Mennesker som er medfødt ekstroverse, men som i kraft
41
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
