Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Kultur, sivilisasjon og lykke
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
INSTINKTENES SOSIALISERING
syke, så langt fra da å få en kraftig rase, ville en ikke få noen
rase i det hele tatt. Uttrykk for sympati og barmhjertighet er
ikke bløtaktig sentimentalitet, det er uttrykket for biologiske
fakta som rasens opprettholdelse bygger på. Den har ikke sin
opprinnelse i kristendommen, skjønt det er kristendommen vi
har å takke for at barmhjertigheten er blitt anerkjent overalt
som et ledende livsprinsipp. Det glemmes undertiden at dette
ubarmhjertighetens «biologiske» prinsipp ikke er noen ny lære:
Den har vært prøvd og viste seg feilaktig. I Sparta ble de ny-
fødte satt ut i kulden for å sortere ut de svake. Det er en utbredt
skikk blant enkelte ville folkeslag å drepe de gamle og de over-
flødige barna. Men vi har ennå ikke lært at Sparta utviklet seg
til noen stor nasjon, heller ikke oppmuntrer de ville folkeslags
eksempel oss til å gjøre dem til forbilde i retning av biologisk
effektivitet.»
I samfunn hvor humanismens ideal i alle fall i noen grad kan
harmonisere sivilisasjon og kultur, vil vi se at de sterkeste
naturlige instinkter hos mennesket, hjordinstinktet, makt-
begjæret, selvhevdelsesinstinktet, kunstinstinktet, seksualdriftene
og morsinstinktet undergår en forvandling, hva spesielt franske
psykologer kaller en spiritualisering og sosialisering, slik at de
ikke bare fremmer kulturen, men også gir menneskenes lykke-
følelse et rikere og dypere spektrum og et bredere grunnlag for
utfoldelse. Det er kultursamfunnet som har gitt oss begreper
som moral, rettssikkerhet, frihet og religion.
Vi skal ikke ta opp det gamle filosofiske problem om det finnes
en instinktmessig nedarvet moral, men vi kan konstatere at det er
heldigvis nok av dem som føler lykke ved å oppfylle sine moralske
forpliktelser. De betaler punktlig sine skatter og regninger,
passer nøye på sine familie- og samfunnsmessige krav og trives
ved det. Bergson kaller dette den «lukkede» moral i motsetning
til den «åpne», som går videre, ut over miljøets og samfunnets
bud og vedtekter, ja setter seg imot dem når de synes at de
strir mot det «kategoriske imperativ» i deres sjel. Den skapende
moral kan vi også kalle den. Den største forbrytelse statsmaktene
kan gjøre mot et folk er å tvinge igjennom lover og forordninger
som strir mot folkets moralske oppfatning, og at det hevner
seg viser all historie.
Hvis en betrakter moral i første rekke som utslag av folke-
meningen, har den moderne sivilisasjon her brakt inn et helt
103
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
