Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Kultur, sivilisasjon og lykke
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DEN INDRE FRIHET GIR LYKKE
Nettopp trangen til sikkerhet er et utslag av menneskets
dypeste instinkter, og utvikler seg fra spebarnets uvilkårlige
reaksjoner når det føler «grunnlaget svikter» til kultursamfun-
nets rettssikkerhet, sivilisasjonens utallige sikkerhetstiltak fra
rekkverk til trygdekasser. Et folk helt berøvet sin rettssikker-
het, som det norske er det når disse linjer skrives, er og må
være et dypt ulykkelig folk, desto mer som den rettssikkerhet
vi hadde arbeidet oss fram til, var så solid, så ubetinget. På
samme måte er frihet, mange vil kanskje si: illusjonen om fri-
het, en grunnbetingelse for lykke. En kan riktignok spørre:
Hva er frihet? og levere tykke filosofiske verker som svar —
uten å gi noe svar. Men det er iallfall sikkert: En vet hva fri-
heten betyr for ens lykke når friheten går tapt! I dag (mai
1942) fortoner gjenvinnelsen av friheten seg for oss som en
berusende lykkedrøm så vi simpelthen ikke tåler å tenke for
meget på det. Hvis vi ikke håpet og trodde at vårt land skulle
gjenvinne rettssikkerheten og friheten (hva vi forstår ved den)
ville livet ikke være verdt å leve for mange av oss.
Det vigtigste okkupasjonstiden hittil har lært oss om frihet
og lykke er dette at det er personlighetens indre frihet det kommer
an på. Jeg har så mange ganger betraktet tyske soldater, gestapo-
folket og tyske sivile i våre gater og tenkt: Aner de hvor de er
ufri, og hvor vi, de «okkuperte», de undertrykte, er uendelig meget
friere enn dem? Følelsen av å eie denne indre frihet kunne fylle
en med stille jubel — og jeg vet at den fyller mange av dem som nå
er «berøvet» sin frihet helt, sitter i fengsler og konsentrasjonsleirer.
Er denne indre frihet, personlighetens dypt lykkebringende
frihet, noe vi kan takke kultur og sivilisasjon for? Det er et
vanskelig spørsmål, men ser vi på det primitive samfunn, synes
det ofte som det i graden av ufrihet, i bundethet av tabufore-
stillinger, kan måle seg med Hitlers Tyskland, hvor «sivilisa-
sjonen» har gjort så avgjørende erobringer. Er ikke vår indre
frihet vokst opp med den kultur som fødtes i Hellas og som fikk
sin skjønne bekreftelse da Sokrates tømte giftbegeret?
Men at friheten har mange sider og må begrenses i et kultur-
samfunn er klart. Det viser bl. a. det fenomen vi kaller forbrytel-
sen. Sivilisasjonen fører iallfall tilsynelatende til økning av for-
brytelser og antall forbrytere. Men forbrytelse må nødvendigvis
være et relativt begrep. Det som er helt i sin orden i et wild-
west-miljø kan være meget straffbart i et kultursamfunn. Emile
108
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
