Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Veien mot øst og veien mot vest
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
KUNSTEN DØR NÅR KONFLIKTEN MANGLER
Det menneskelige arvestoff medfører dog at det selv i dette
idealsamfunnet finnes enkelte ulykkelige — men de må helst
holde tett med det, enhver antydning om noe slikt ansees for
å være en taktløshet, ja, verre enn det. Når kvinner føler seg
ulykkelige fordi de savner morskapets lykke, kan en jo alltid
råde bot på det med hormoninjeksjoner som gir «svangerskaps-
fornemmelser», men verre er det med disse ulykksalige som har
arvet kunstneriske lengsler. De oppdages selvsagt av psykotek-
nikerne, som setter dem i gang med salmediktning, skaffer dem
arbeid i magasinene, filmen, kringkastingen osv. på god gasje.
Men hva skal de arme mennesker lage kunst av i et samfunn
uten konflikter og med mennesker uten hemninger, uten liden-
skaper? Nei, kunsten må dø. Det finnes heller ingen idealer å
kjempe seg henimot. Slagordene en har fått inn på alle måter
følges mostandsløst. Disse menneskene har nådd maksimum av
velvære, positiv funksjonsfølelse og hemningsløs seksualnytelse
og alle andre nytelser som teknikk og psykologi i forening kan
frembringe i et helt rasjonalisert samfunn.
Angsten er jo avskaffet. Sykdom skremmer ingen, takket være
den vitenskapelig gjennomførte hygiene holder disse menne-
skene seg unge og vakre og aktive inntil de plutselig faller helt
sammen og bringes til herlig innredede moritorier, hvor de
med rikelig bruk av universalmidlet soma, bokstavelig talt liker
seg i hjel. Det blir ingen traurig begravelse, ingen sørgende
etterlatte, en har jo hverken far eller mor, søster eller bror,
mann eller hustru, sønn eller datter — og det en forstår ved
vennskap i détte herlige samfunnet ytrer seg iallfall ikke som
utidig sorg ved en venns død. En ekstra tablett soma noen dager,
så er det ubehaget overstått. Sorg er et ukjent begrep. Men
tomhetsfølelsen? Den kommer de da vel ikke utenom? Huxley
klarer den vansken for dem også. Menneskene oppdras til aldri
å kunne være alene, de kan simpelthen ikke være det. De klum-
per seg alltid sammen, parrer seg i fleng og tar soma.
Huxleys Utopia er, tross all denne perfekte lykke, et perfekt
helvete. Menneskesjelen er død, fortapt, det er saken. Og lyk-
ken — det er til slutt sjelens frelse.
Huxleys bittert-ironiske tankeeksperiment er slett ikke ment
som noen flukt og lykkedrøm bort fra virkeligheten — tvert imot.
Han har i «Brave New World» villet vise oss målet for flukten
mot vest, og det kan ikke tenkes at han har hatt annen hen-
121
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
