Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Drømmen, leken og lykken
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
VI TAR BARNET MED OSS
i templets mystiske skygge. Men denne kvelden var den bare en
gammel sprinkelseng, og i den lå jeg og tenkte på at neste morgen
ville jeg være ti år. Jeg hadde gledet meg vanvittig til denne bur-
stan, jeg visste at min snille bror hadde gjort store forberedelser
til feiringen. Men så husket jeg på at når det ble hans tur til å
ha bursta så ble han femten år. Han var jo en voksen mann da!
Dette slo meg (jeg er helt sikker på at jeg husker riktig på dette
punkt) som en skrekkens tanke. Jeg ble plutselig så redd for
at barndommen skulle ta slutt, jeg måtte jo også bli voksen. Det
gikk — antagelig for første gang — opp for meg hva tidens ubønn-
hørlige fremadskriden betydde. Far og mor ville bli gamle og
dø ... og jeg selv! Til slutt gråt jeg bittert ved tanken på at
jeg neste dag skulle bli ti år.
Jeg ventet nå at herr Facts skulle dukke opp fra skeptisismens
kjeller og si at dette er fabel, at det er noe jeg dikter opp som
et point til boken. Men de fleste har vel opplevd noe lignende
selv om det står for mange som noe besynderlig at en skulle be-
gynne å bekymre seg om alderen så tidlig — den har iallfall
aldri bekymret meg så mye senere.
Når opphører barndommen? Svaret vil avhenge av hva vi mener
med barndom, for den fortsetter å leve i oss på mange vis. Selv
den som tidligst er ferdig med å tenke og føle som et barn, har
mer av barnet i seg enn han har anelse om. De som ikke kan
komme ut av barnets drøm og lek, de blir jo oftest kalt livs-
udugelige, og er vel gjerne også det. Det viser seg at disse livs-
udugelige kan bli kunstnere og skape verdier den «realistisk inn-
stilte» ikke makter. Det er også dem som omdanner barndom-
mens drøm til manndommens dåd, barndommens lek til daglig-
livets slit, men uten å miste barnets evne til å omdanne verden
etter sin lykkeutfoldelses behov. De er de aktive drømmere, de
som gjør arbeidet til en lek — de lykkeligste mennesker som
finnes.
«Bare ved å bli som barn kan dere komme inn i Himmelens
rike», sa Jesus. All erfaring har bekreftet det: Den som ikke
formår å ta med seg noe av barnet og dets verden, av drømmen,
leken og lykken som den da oppleves, kan ikke bli noe virkelig
stort menneske, kan ikke gjøre en dåd som lyser, gi en kjærlighet
som varmer. Bjørnstjerne Bjørnson visste det, han — den veldige
— kunne dikte om det:
139
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
