Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ungdommen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ER UNGDOMMEN IDEALISTISK?
På samme måte kan i ungdomsårene barndommens og over-
gangsalderens synske religiøsitet gå over til glødende tro og be-
geistret forkynnelse, drevet fram av det sterke driftsliv, men
foredlet av en personlighet som allerede har dannet seg og
festnet seg under et sterkt dominant ideal.
Så betagende og voldsomt kan dette arte seg, at en kan få
inntrykk av at ungdommen — som sådan — er idealistisk. Det
er i alminnelighet ikke riktig. Hos de fleste unge menn og kvinner
er idealet nettopp ikke noen dominerende realitet — det kommer
og det går, det lyser på himmelen som en sol en dag for å være
gjemt bak tykke skyer den neste. Og disse tykke skyer oppstår
nettopp av de sterke fysiske instinktsenergier som har lett for å be-
herske hele psyken og hindre utviklingen av sjelslivet. Den som lar
seg imponere over ungdommens idealitet, kan oppleve å bli skuffet
når han går den nærmere etter i sømmene. Da er det bedre at
den arter seg som kynisk fornektelse av ethvert ideal, for det
innebærer større muligheter for virkelig idealisme.
De idealer som ungdommen oftest er opptatt av — la oss ikke
bruke ordet «besjelet» i denne forbindelse — viser seg oftest å
være i høyeste grad kollektive. Det har være en nokså lett sak for
Mussolini og Hitler å få store deler av ungdommen med seg, fordi
de liker å bli behandlet en bloc, rent maskinmessig, mekanisk.
Disse herrer ga ungdommen enkle, klisjémessige idealer, gjerne
pakket inn i mystiske formularer, som appellerte direkte til ung-
dommens animalske instinkter på den ene siden, dens redsel for
originalitet på den annen. Dette å være «annerledes» har ung-
dommen sann skrekk for, originalitet er for de fleste unge menn
og kvinner en utilgivelig egenskap hos en selv og hos andre. Derfor
vil virkelig idealistisk ungdom — og den finnes! — måtte kjempe
desto hardere med seg selv og sine kamerater for å holde på,
vise og utvikle sitt eget, tilkjempede ideal.
Sommeren 1941 hadde jeg en meget interessant samtale med
en norsk idrettsmann av første klasse, en av disse sjeldne person-
ligheter som har oppfylt idealet om en sunn sjel i et sunt legeme,
en av dem har satt standarden høyere i norsk idrett, ikke
bare rent prestasjonsmessig, men også moralsk. Han er — når
dette skrives — i arbeid for landets frihet utenfor Norges
grenser. Jeg uttrykte like overfor ham min beundring for den
glimrende nasjonale holdning idrettsungdommen hadde vist under
okkupasjonen, og han svarte noe slikt:
178
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
