- Project Runeberg -  Mennesket og lykken /
184

(1945) [MARC] Author: Georg Brochmann
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ungdommen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

UNGDOMMENS UTOPIA

tatet blir en riktigere vurdering av begrepet dåd, og at lykken
ved å ha gjort en bedrift bedre kommer dem til gode som fortjener
den, synes jeg ikke det kan være tvil om.

Det er ingen sak å drømme om et Utopia hvor de motstridende
krav til ungdommen ble bilagt til størst mulig lykke for den.
Et samfunn hvor all ungdom ble satt i stand til å gjøre så godt
lønnet arbeid i utdannelsestiden at de kunne gifte seg unge, et
samfunn hvor ungdommens friske dådstrang kunne få utløp i
modig innsats for land og folk og kultur, et samfunn hvor hver
begavelse, hvert anlegg fikk høve til å utvikle seg på sitt felt,
hvor den praktiske nevenyttige ble bonde eller arbeider, fisker eller
sjømann, hvor forskeren fikk slippe til på oppdagelsesreise eller
i laboratorum fra de tidligste ungdomsår, hvor bokormen kunne
begynne å gnage på bokskatten mens tennene ennå var friske
og sterke, uten derfor å bli en støvet, tidlig eldet og latterlig
person. Et samfunn hvor en ikke behøvde å ha S.tf. til artium
for å kunne få studere til farmasøit eller ingeniør og hvor de
dårligst begavede ikke ble satt til å utdanne seg til lærere,
dommere og sakførere. Vi vet at vårt samfunn har strevet hardt
for å oppfylle noen av disse idealer, men at det ofte — for ikke
å si oftest — har gått den veien høna sparker. Og foreldrene raser
— med rette!

Men når en filosoferer over hva lykke er og kommer til at den
er en evne, en karakteregenskap som en erverver seg gjennom
kamp i retning av sine idealer og med full bruk av sine mer eller
mindre sublimerte instinktsenergier, da kan det hende at en be-
gynner å tvile på om et slikt Utopia ville gi ungdommen den lykke
vi alle ønsker og gjerne ville gi den. Det er jo det med lykken at
den ikke lar seg gi bort, den er aldri gratis — kan ikke være det.
Den må erverves som alle andre karakteregenskaper. Og ville
noe Utopia gi nettopp den karakteregenskapen? I Huxleys tapre
nye verden fikk alle unge mennesker løst alle sine problemer ved
tiltak fra samfunnets side — og resultatet var det konfliktsløse
helvete på jord!

Nå, så var det altså ikke noe Utopia, men krigens helvete ung-
dommen fikk.

Helvete ja, men himmelen for noen! Vi skal ikke være så senti-
mentale at vi ikke er klar over den ting at krig, nettopp krig, har
mye ved seg som tiltaler ungdommen, ja, gjør den lykkelig. Dette
å utslettes som individ, uniformeres, bli kamerater i liv og død,

184

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Sep 29 00:54:09 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/oglykken/0186.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free