Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det modne menneske
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
KUNSTNERENS OVERGANGSKRISE
Bourget: Denne feterte franske forfatter hadde meget tidlig
satt seg i hodet at han ville bli like berømt som Balzac, et mål
han ikke skydde noen anstrengelse for å nå så lenge han var
ung. Men i 1889, da han var 37 år gammel og tidlig modnet,
skrev han sitt livs ubetinget beste roman, «Le Disciple», en bok
som skulle sette skille i litteraturen fordi den åpnet kampen
mot den golde intellektualisme og hensynsløse naturalisme. I
denne romanen, hvor Paul Bourget setter problemet forfatterens
ansvar like overfor leseren voldsomt på spissen, tar han i et
patetisk forord avstand fra all jakt etter suksess og berøm-
melse. Dessverre gikk det galt: Han ble etter denne suksess inn-
begrepet av reaksjon og bigotteri, så hans overgangskrise har
ikke vært dyp nok til å tåle medgangen.
Kunstneren vil først som modent menneske kunne gjøre sin
fulle innsats, han kan ikke lenger flyte på kroppens oppkom-
mer, nå spørres det hva som bor i hans samlede personlighet og
i hans sjel. Vi ser fort vekk hvordan lovende kunstnere kan
skuffe de spente forventninger når de en dag ikke lenger har
ungdommens sjarme og energioverskudd å flyte på. Vi opplever
også hvordan kunstnere har strevd hele sin ungdom og langt
opp i de modne år uten å slå igjennom, men at de da først
evner å gå til den store innsats å få utført verker som vekker
samtidens og ettertidens beundring og gir menneskene virke-
lige verdier. Sjarmøren kan utvikle seg til karakterskuespiller,
smarte journalister og leilighetspoeter kan fremtre som verdi-
fulle forfattere, diktere; fikse malere og skulptører bli til
bildende kunstnere av rang og betydning for kulturen.
I sine fornøyelser og gleder viser også det modne menneske
en naturlig utvikling. Det slutter etterhånden med de former
for selskapelighet, sport og friluftsliv som tar uten å gi, og
dyrker til gjengjeld desto ivrigere de former som gir person-
ligheten utfoldelse. Det modne menneske frykter ikke ensom-
heten. Det modne menneske blir gjerne amatør-jorddyrker, han
«planter sin kål» som franskmennene kaller denne form for
livskunst. Men skal vi nevne en hobby som er særlig karakte-
ristisk for det intellektuelle modne menneske, så er det samta-
lens kunst.
Det fortelles om Georges Clemenceau at han som krigsminister
en dag besøkte de ytterste franske skyttergraver da gra-
natene begynte å eksplodere tettere og tettere omkring ham.
201
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
