- Project Runeberg -  Mennesket og lykken /
245

(1945) [MARC] Author: Georg Brochmann
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Heroismen — lykkens mysterium

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

HURRA, JEG BLIR GENIAL

ble vi ofte vitne til under okkupasjonen, men det var jo ikke
ukjent fra før heller.

Spørsmålet om hvorvidt sykdom kan virke direkte inspire-
rende og høynende på ens åndsevner, er meget problematisk og
besvares meget forskjellig av vitenskapen. Men at det er en
ganske utbredt tro at det forholder seg slik, er sikkert nok.
Georges Duhamel forteller i sin bok «Défense des lettres» om
en ung dikter, om hvis talent det ikke var noen tvil, at han en
dag fikk bekreftet sin mistanke om at han var smittet av sy-
filis. Hans reaksjon var da at han hoppet og danset av fryd og
skrek av full hals: «Da kommer jeg til å bli genial!» Bare han
kunne frembringe noen noveller som Maupassants beste, bli
genial som han kunne være det, var det den unge mann like-
gyldig om hans forstand gikk i fløyten, om hans hjerne gikk
i oppløsning, som Maupassants gjorde det, i paralysis generalis.

Selv tilfellet Maupassant, som jo er meget kjent, blir for øvrig
forskjellig bedømt. Georges Duhamel, som er læge, benekter at
Maupassant skrev en linje etter at sykdommen slo seg på hjer-
nen. Han skriver derimot: «Jeg våger ikke å si at geniet er
sunnheten, men jeg vet godt at det alltid er en seier over forfall
og over døden.» — Geniet er av sjel — geniet er heroisk, og
det er mulig at en heroisk kamp, f. eks. mot en ødeleggende
sykdom, kan utløse geniets krefter i mennesket. Ja, det er det
meget som tyder på.

Så langt fra å virke moralsk oppstivende, har sykdom, ja selv
det svakeste og mest overdrevent bedømte symptom på sykdom,
en skrekkelig virkning på de mennesker om hvem vi sier at de
er hypokondre. Hos dem synes ikke sykdom og lidelser å frem-
bringe heroisme eller tapperhet, de gir seg tvert imot helt over
ved det minste, lider av grufull angst for at sykdommen skal
ta en alvorlig vending og tar de mest uskyldige ting som symp-
tomer på en slik utvikling. Dagliglivets trivaliteter blåser den
hypokondre opp til ulykker av større omfang og tar på vei for
bagateller som de skulle være alvorlige begivenheter. De hypo-
kondre er vel de ulykkeligste av alle mennesker, liksom de
skaper mer ulykke omkring seg enn noen andre, så vi må i
en bok om mennesket og lykken se litt nærmere på dem.

Vi må da for det første være klar over at hypokondri er
en meget naturlig ting. Vi har alle fått nedlagt meget sterke
instinkter i oss som byr oss å være forsiktige, ja redde. Disse

245

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Sep 29 00:54:09 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/oglykken/0247.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free