Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Heroismen — lykkens mysterium
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
KAMPENS DYPE LYKKE
ville rette seg etter folkeretten og Haag-konvensjonens be-
stemmelser. Men den 25. september 1940 lot tyskerne masken
falle. Og litt etter litt gikk det opp for oss at det dreide seg
ikke om en militær okkupasjon, men om å praktisere den tyske
«heroisme».
Fra den dagen begynte det norske folks martyrium, fra
den dagen fikk vi også — som folk — oppleve hva virkelig
heroisme betyr. Når denne boken en gang kommer ut, vil det
være kjent i hvor høy grad det norske folk viste heroisme
— om vi fikk sjelskrefter nok til å bære lidelsene av alle slag.
Jeg vet jo ikke ennå i dag da jeg skriver dette, hvor langt vi
er kommet på det norske folks via dolorosa. Kanskje har vi
flere år igjen.
Gjennom det vesle vinduet mitt ser jeg utover et østnorsk
landskap med skog så langt øyet rekker, et glimt av storelva
her og der, røde låver og hvite våningshus på store og små
gårder i dalsøkket og liene. Jeg vet at i dette fredelige og
skjønne landet lever mennesker i lidelser og angst for den
«heroiske» makt som har undertvunget det. Jeg kjenner de-
taljene, jeg vet at der bor den, og der bor den, som ikke vet
hvordan det går med far, med bror, med sønn i Gestapos klør.
Og dog vet jeg at de lidelser som folk på landet gjennomgår
er små i forhold til hva bybefolkningen må holde ut, dag ut
og dag inn.
Men jeg vet også, og jeg føler det sterkt og trygt her jeg
sitter og skriver ved det åpne vinduet, at det ikke bare er
angst og ulykke og skjensel som har holdt sitt inntog i denne
brede østlandsdalen, i dette landet, i by og bygd: Det er også
lykke, en merkelig og ukjent lykke, som vel få kan uttrykke,
men som alle de føler som har holdt sin sjel ren for forræde-
riets gift: kampens lykke, lidelsens lykke, martyriets lykke,
heroismens lykke fra sjelens dyp. Jeg føler og jeg vet at denne
lykke ved kampen mot de onde makter, den være våpenløs og
tilsynelatende håpløs — den gir også sjelens styrke til milli-
oner, de hundre millioner undertrykte mennesker som i dag
lider og vansmekter.
Og denne tanke fyller mitt eget bryst med en bølge av fryd.
249
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
